Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1461 (2022-2023)
Innlevert: 22.02.2023
Sendt: 23.02.2023
Besvart: 06.03.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Er kunnskapsministeren enig med Barneombudet i at det bør komme på plass et system for å sikre at elevene får oppfylt sine rettigheter til spesialundervisning, eller i det minste at det dokumenteres dersom de ikke får det, og hvordan vil kunnskapsministeren sørge for at elevene får oppfylt sine rettigheter til spesialundervisning?

Begrunnelse

Til sammen gir lærere og assistenter 18 millioner timer spesialundervisning i året. Ifølge en undersøkelse gjennomført av NRK har minst 1,38 millioner timer spesialundervisning ikke ble gjennomført sist skoleår. Det er mange ulike grunner til at timene ikke blir gjennomført som planlagt, og tallene kan være preget av at det var unntak på grunn av pandemien i perioder av skoleåret 2021/2022 som undersøkelsen så på.
Undersøkelsen viser også at 22,6 prosent av rektorene ikke har oversikt over hvor mange av timene med spesialundervisning som var blitt gjennomført. Blant årsakene til at det ikke finnes en slik oversikt er at det ikke er pålagt, og at det er for tidkrevende.
Blant flere har Barneombudet tatt til orde for at det bør innføres et system for å melde avvik innenfor timer gitt spesialundervisning.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Alle barn skal få et godt tilpasset pedagogisk tilbud i et inkluderende fellesskap. Noen barn trenger særskilt tilrettelegging for at de skal få oppfylt dette. Elever som ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. PP-tjenesten i kommunen skal gjøre en sakkyndig vurdering av hva eleven trenger, og skolen skal fatte vedtak om spesialundervisning basert på denne vurderingen. Vedtakene må selvsagt følges opp i praksis.
Alle elever skal få den spesialundervisningen de har krav på. Reglene i opplæringsloven er tydelig på at spesialundervisning skal gjennomføres i tråd med vedtaket og elevens IOP (individuelle opplæringsplan). Det er alvorlig når dette ikke skjer.
Det er kommunen og fylkeskommunen som skoleeier som har ansvar for at alle elever får den opplæringen de har rett til å få. Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir oppfylt, og å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles. Dette følger av opplæringsloven § 13-10. Kommunen og fylkeskommunen har plikt etter kommuneloven § 25-1 til å ha internkontroll for å sikre at regelverket blir fulgt. Målet med internkontrollen er å sikre at elevene får opplæring i henhold til regelverket og at de får oppfylt sine rettigheter, og et sentralt element i arbeidet med internkontroll er å avdekke og følge opp brudd på regelverket.
Statsforvalteren fører tilsyn med at kommunen og fylkeskommunen oppfyller elevenes rett til spesialundervisning, plikten til å ha internkontroll og andre kommuneplikter etter opplæringsloven. Statsforvalterens tilsyn er et viktig virkemiddel for å bidra til å sikre at kommunene og fylkeskommunene oppfyller pliktene sine.
Departementet har statistikk over hvor mange timer spesialundervisning det er gjort vedtak om, men vi har ikke statistikk på om timene faktisk er gjennomført. Det vil alltid være en avveiing av hvor mye kommunene skal være pliktig til å rapportere til staten på. Vi kan ikke ha rapporteringskrav på alt, men jeg forventer at kommunene gjennomfører det de har fattet vedtak om.
I høringen av ny opplæringslov høsten 2021 ble det ikke foreslått mer detaljerte regler enn i dag om hvordan kommunene skal følge opp vedtak om spesialundervisning. Departementet vil etter planen legge fram en lovproposisjon for Stortinget våren 2023 med forslag til ny opplæringslov. Vi ser på bestemmelsene om spesialundervisning i arbeidet med den nye loven.
Avslutningsvis vil jeg minne om at det er igangsatt flere tiltak for både å styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen på det spesialpedagogiske feltet. Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis er blant annet et sentralt tiltak som skal bidra til å styrke kompetansen i kommuner og fylkeskommuner, slik at alle barn og elever skal få et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud.