Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1475 (2022-2023)
Innlevert: 23.02.2023
Sendt: 23.02.2023
Besvart: 06.03.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at alle elever får den spesialundervisningen de har krav på?

Begrunnelse

NRK har gjennomført en undersøkelse hvor de har kartlagt om elever får den spesialundervisningen som de har krav på. I dag så er det nesten 50 000 barn ved norske grunnskoler som får spesialundervisning fordi de trenger ekstra hjelp på skolen. Hver elev vet eksakt hvor mange slike timer de skal ha i løpet av et skoleår. Det kan typisk variere fra 50 til mer enn 500 timer. Til sammen gir lærere og assistenter 18 millioner timer spesialundervisning i året.
Kartleggingen NRK har gjort viser at mer enn 1,3 millioner timer ikke ble gjennomført sist skoleår. Dette er bekymringsverdig med tanke på at elever ikke får den opplæringen som er helt nødvendig og som de har krav på. Undersøkelsen viser også at: Seks av ti rektorer svarte at ikke alle timene med vedtatt spesialundervisning ble gjennomført, mens nesten hver fjerde rektor sier de ikke har oversikt over hvor mange av timene som er gjennomført.
Både rektorer og lærere NRK har vært i kontakt med oppgir ulike grunner til at det skjer, men en vanlig forklaring er at en lærer blir syk.
De forteller videre at mange skoler løser vikarbehovet ved at læreren som skulle drevet med spesialundervisning for noen få elever i stedet flyttes til å undervise en hel klasse.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Alle barn skal få et godt tilpasset pedagogisk tilbud i et inkluderende fellesskap. Noen barn trenger særskilt tilrettelegging for at de skal få oppfylt dette. Elever som ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. PP-tjenesten i kommunen skal gjøre en sakkyndig vurdering av hva eleven trenger, og skolen skal fatte vedtak om spesialundervisning basert på denne vurderingen. Vedtakene må selvsagt følges opp i praksis.
Alle elever skal få den spesialundervisningen de har krav på. Reglene i opplæringsloven er tydelig på at spesialundervisning skal gjennomføres i tråd med vedtaket og elevens IOP. (individuelle opplæringsplan). Det er alvorlig når dette ikke skjer.
Det er kommunen og fylkeskommunen som skoleeier som har ansvar for at alle elever får den opplæringen de har rett til å få. Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir oppfylt, og å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles. Dette følger av opplæringsloven § 13-10. Videre har kommunen og fylkeskommunen plikt etter kommuneloven § 25-1 til å ha internkontroll for å sikre at regelverket blir fulgt. Målet med internkontrollen er å sikre at elevene får opplæring i henhold til regelverket og at de får oppfylt sine rettigheter, og et sentralt element i arbeidet med internkontroll er å avdekke og følge opp brudd på regelverket.
Statsforvalteren fører tilsyn med at kommunen og fylkeskommunen oppfyller elevenes rett til spesialundervisning, plikten til å ha internkontroll og andre kommuneplikter etter opplæringsloven. Statsforvalterens tilsyn er et viktig virkemiddel for å bidra til å sikre at kommunene og fylkeskommunene oppfyller pliktene sine.
Departementet har statistikk over hvor mange timer spesialundervisning det er gjort vedtak om, men vi har ikke statistikk på om timene faktisk er gjennomført. Det vil alltid være en avveiing av hvor mye kommunene skal være pliktig til å rapportere til staten på. Vi kan ikke ha rapporteringskrav på alt, men jeg forventer at kommunene gjennomfører det de har fattet vedtak om.
I høringen av ny opplæringslov høsten 2021 ble det ikke foreslått mer detaljerte regler enn i dag om hvordan kommunene skal følge opp vedtak om spesialundervisning. Departementet vil etter planen legge fram en lovproposisjon for Stortinget våren 2023 med forslag til ny opplæringslov. Vi ser på bestemmelsene om spesialundervisning i arbeidet med den nye loven.
Avslutningsvis vil jeg minne om at det er igangsatt flere tiltak for både å styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen på det spesialpedagogiske feltet. Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis er blant annet et sentralt tiltak som skal bidra til å styrke kompetansen i kommuner og fylkeskommuner, slik at alle barn og elever skal få et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud.