Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1477 (2022-2023)
Innlevert: 23.02.2023
Sendt: 23.02.2023
Besvart: 03.03.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Hvor mye anslår statsråden det vil koste, både i utbetalinger av kontantytelser, barnetrygd og stønad til enslig mor eller far i tillegg til utgiftene knyttet til saksbehandlingen?

Begrunnelse

Det ble i dag kjent at Norge må tilbakebetale barnetrygd, kontantytelser og stønader til enslig mor og far til EØS-borgere helt tilbake til 1. januar 1994. Dette kom etter en uttalelse fra EFTA-domstolen om definisjonen av begrep knyttet til ytelser, og som en konsekvens av tidligere feiltolkninger av regelverket knyttet til trygdekooridnering med andre EU/EØS-land.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Bakgrunnen for representantens spørsmål er at EFTA-domstolen og Trygderetten har konkludert med at stønadene til enslig mor eller far etter kap. 15 i folketrygdloven er familieytelser etter trygdeforordningen.
I og med at ingen av forordningens regler tidligere har vært anvendt for stønadene til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15, har disse avgjørelsene medført en rekke ulike praksisendringer. Disse endringen ble gjort allerede høsten 2022, i etterkant av Trygderettens kjennelse 31. august 2022.
Når det gjelder trygdeforordningens regler knyttet til utbetaling av familieytelser til personer som er bosatt med barnet i andre EØS-land, var det et behov for å vurdere dette samlet for alle ytelser som anses som familieytelser etter trygdeforordningen, herunder også kontantstøtte og barnetrygd.
På bakgrunn av avgjørelsen fra Trygderetten ble praksis gjennomgått, og er nå endret for alle ytelser som er ansett som familieytelser etter trygdeforordningen. Dette gjelder også kontantstøtte og barnetrygd. Kontantstøtte og barnetrygd ligger til barne- og familieministeren, og svaret knyttet til disse stønadene er innhentet fra henne.

Kontantstøtte og barnetrygd

Det er fra 2023 gjennomført flere omlegginger i Arbeids- og velferdsetatens praksis for barnetrygd og kontantstøtte i EØS-tilfeller, og som også har betydning for enslige forsørgere. Det er besluttet at praksis skal legges om slik at en enslig forsørger som bor sammen med barnet i et annet EØS-land, har rett til utvidet barnetrygd og ev. småbarnstillegget i barnetrygden fra Norge dersom vedkommende oppfyller vilkårene for ytelsen og barnet «i hovedsak forsørges» av forelderen som arbeider i Norge. Småbarnstillegget i barnetrygden skal nå klassifiseres som en familieytelse etter trygdeforordningen. For alle familieytelsene gjelder at forelderen som oppfyller vilkårene for ytelsene gis en selvstendig rett til disse, og dette gjelder uavhengig av om foreldrene tidligere har bodd sammen eller ikke. Det skal åpnes for å behandle saker fra 1. januar 1994 for ordinær barnetrygd og utvidet barnetrygd, 1. august 1998 for kontantstøtte og 1. januar 1998 for småbarnstillegget i barnetrygden. Barne- og familieministeren legger til grunn at omleggingene innebærer budsjettmessige og administrative konsekvenser, og vil komme tilbake til disse i den ordinære budsjettprosessen.

Stønader til enslig mor eller far

I en rådgivende uttalelse fra 29. juli 2022 (E-2/22) vurderte EFTA-domstolen klassifiseringen av overgangsstønaden i henhold til trygdeforordningen, og konkluderte med at overgangsstønaden måtte klassifiseres som familieytelse. 31. august 2022 kom Trygderetten til samme konklusjon. Det framgår av omtale i Prop. 1 S (2022-2023) at kjennelsen kan få budsjettmessige konsekvenser.
Praksis ble lagt om fra det tidspunktet Trygderetten kom med sin kjennelse. Det vil si at stønadene til enslig mor eller far i folketrygdloven kapittel 15 har blitt behandlet i tråd med trygdeforordningens regler for familieytelser siden høsten 2022. Det er også åpnet for å behandle uriktige saker tilbake til 1. januar 1994.
Jeg legger til grunn at det at trygdeforordningens regler nå gjelder for stønadene til enslig mor eller far innebærer både budsjettmessige og administrative konsekvenser.
En gjennomgang av sakene på eget initiativ vil være svært krevende for Arbeids- og velferdsetaten, ikke minst som følge av manglende IKT-støtte. Siden stønadene har vært ansett å falle helt utenfor trygdeforordningen, er det en særlig utfordring at ingen av trygdeforordningens regler har vært vurdert i noen av sakene. Dette innebærer også at sakene ikke inneholder den informasjon som er nødvendig for å kunne behandle dem etter trygdeforordningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert om at personer som mener de har eller har hatt en sak som kan være berørt av praksisendringene kan ta kontakt med Arbeids- og velferdsetaten.
Jeg vil følge utviklingen av stønadene til enslig mor eller far tett framover, og komme tilbake med budsjettanslag for ordningen i den ordinære budsjettprosessen.
Jeg vil også minne om at jeg har varslet Stortingets president ved brev 12. oktober 2022 om at jeg tar sikte på å legge fram en lovproposisjon våren 2023 hvor det foreslås å ta inn en folkerettsmarkør i folketrygdloven kapittel 15, og at det i den forbindelse vil bli gjort nærmere rede for hvilken betydning EØS-retten har for stønadene til enslig mor eller far. I samme brev ble det også varslet at det kunne bli aktuelt å foreslå enkelte andre endringer i folketrygdloven kapittel 15, herunder endringer i oppholdskravet samt en ny hjemmel for å kunne behandle opplysninger om stønadsmottakers familiemedlemmer.