Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvordan vurderer statsråden nå behovet for å følge opp indikasjonen fra 2020 om å sette ned salærkravet i store saker, og når kan Stortinget forvente å få oversendt et slikt forslag?
Begrunnelse
Antallet inkassosaker knyttet til billån og leasingavtaler har økt fra november 2022 til januar 2023 med over 20 prosent sammenlignet med tilsvarende periode året før. Dette melder om dårlige tider for i privatøkonomien til folk flest, også de som ikke har stram økonomi. I Norge er det skyldnere, og ikke fordringshavere, som fullt ut opprettholder Inkassobransjen. Nordmenn betaler opptil 50 ganger mer i inkassosalær enn folk gjør i Sverige og Finland.
Inkassosalærene i Norge følger ikke den tekknologiske utviklingen som gjør at kostnadsnivået ikke er tilpasset de reelle kostnadene forbundet med inkasso.
Sammenliknet med skyldnere i andre land, er ikke forbrukere i Norge sene betalere. Ni av ti betaler innen forfall. Vi er imidlertid ikke like gode betalere som f.eks. finske forbrukere, til tross for at inkassosalærene i Finland er langt mildere enn Norge. Det faktum gjør det vanskelig å hevde at trusselen om eller frykten for høye salærer er nødvendig for å sikre god betalingsvilje.
Regjeringen gjennomførte et kutt i inkassosalærene i 2020 under koronapandemien. Da ble gebyrene for purringer og inkassovarsler redusert fra 70 til 35 kroner, og inkassosalærene for krav opp til 500 kroner ble redusert fra 350 til 175 kroner. Salærene for høyere krav ble også redusert, men ikke like mye prosentvis som for de lavere salærene. Justisdepartementet varslet allerede da i 2020 at det er behov for ytterligere innskjerpinger i salærene. Det er enda ikke blitt presentert noen forslag til endringer fra Justisdepartementet.