Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1493 (2022-2023)
Innlevert: 24.02.2023
Sendt: 24.02.2023
Besvart: 06.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Som følge av oljeskattepakken ble det levert rekordmange PUDer har olje- og energidepartementet målt klimagassutslippene og lønnsomheten i et levetidsperspektiv til de nye prosjektene og sett dette opp mot ambisjonene til vårt viktigste markeds ambisjoner som å redusere etterspørselen etter gass både innen 2030, men også fram til 2050?

Begrunnelse

EU har en ambisiøs klimapolitikk, der målet med Den grønne giv er et klimanøytralt EU med netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. Som følge av Putins energikrig mot Europa har EU økt sine ambisjoner og fart i omstillingen. Vil Europa lykkes med sine målsettinger betyr det at nesten to tredeler av EUs gassforbruk vil være erstattet av fornybar energi eller energisparing rundt 2030. Scenarioer utarbeidet av EU-kommisjonen viser at importen av gass kan reduseres med 40 % allerede innen 2030.
Norge er en rettsstat og vi følger Norges Grunnlov. Grunnloven sier at alle har rett på et levelig miljø, en natur der produksjonsevne og mangfold bevares, og der naturressurser skal forvaltes på en langsiktig og allsidig måte som ikke går utover fremtidige generasjoner. Klimakrisen påvirker både oss som lever her og nå og framtidige generasjoner samtidig som det forverrer eksisterende kriser.
I det såkalte klimasøksmålet 22. desember 2020 slår Høyesterettsdommen fast at Grunnlovens paragraf 112 kan gi staten en plikt til å nekte planer for utbygging og drift, såkalt PUD-er, av hensyn til klima. Høyesterett slo også fast at staten er pålagt å konsekvensutrede klimaeffektene når en godkjenner PUD-er, og at utslipp fra forbrenning av olje og gass i utlandet må inkluderes.
Videre konkluderer Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i sin rapport at dommen viser at norsk oljepolitikk strider mot Grunnloven og at alle nye Planer for utvikling og drift (PUD) må vurderes konkret opp mot 1,5-gradersmålet.
Vitenskapelige og allment anerkjente kilder sier at vi ikke har rom til mer ny olje og gass om vi skal klare å nå 1,5-gradersmålet.
Likevel førte den gunstige oljeskattepakken til at rekordmange PUDer ble levert innen 31.12.22. Olje og energidepartementet behandler nå søknadene. Vi ønsker å få en bekreftelse på at det tas med beregningen av det totale klimagassutslippet (inkludert fra forbrenning).

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Olje er en global handelsvare som selges og leveres til de fleste verdenshjørner. Norge er en relativt liten aktør i det globale oljemarkedet, og norsk oljeproduksjon dekker om lag to prosent av verdens samlede etterspørsel etter råolje. Gassmarkedet har historisk sett bestått av ulike regionale markeder. Norge er i dag den største eksportøren av gass til Europa. Med økende produksjon og handel av flytende naturgass (LNG) er gassmarkedene blitt vesentlig mer globaliserte. Norges produksjon av naturgass dekker om lag tre prosent av verdens etterspørsel.
Når myndighetene behandler en søknad om godkjenning av en plan for utbygging og drift gjør Olje- og energidepartementet også vurderinger knyttet til prosjektets lønnsomhet og utslipp av klimagasser. Erfaringene viser at utbygginger som besluttes har god forventet lønnsomhet og er robust også mot et utfall med relativt sett lave olje- og gasspriser i produksjonsfasen. Prosjektene har videre gjennomgående kort forventet tilbakebetalingstid etter produksjonsstart. Departementet har også pålagt selskapene å levere en kvalitativ gjennomgang av prosjektets finansielle omstillingsrisiko som del av forslaget til PUD.
Som en del av behandlingen av søknader om godkjenning av PUD gjør departementet konkrete beregninger og vurderinger av brutto og netto klimagassutslipp. Dette gjøres med utgangspunkt i antatte utvinnbare ressurser, det vil si akkumulert produksjon i produksjonsperioden.