Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1501 (2022-2023)
Innlevert: 24.02.2023
Sendt: 24.02.2023
Besvart: 02.03.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvordan vil ministeren sikre at klareringsmyndighetene i forbindelse med sikkerhetsklareringer oppfyller retten til oppnevnt advokat til dem som har krav på det?

Begrunnelse

I EOS-utlvagets årsmelding 2021, pkt. 6.2 står det bl.a.:
Overfor departementet påpekte utvalget at hovedpersonen ofte ikke får vite at opplysninger er utelatt fra begrunnelsen, slik sikkerhetsloven legger opp til. Det er videre ikke skriftlige vurderinger i den interne begrunnelsen av hvilke opplysninger som eventuelt skal utelates i begrunnelsen til personen. Mangel på slike vurderinger gjør det vanskelig for utvalget å etterprøve hva som er årsaken til at klareringsmyndigheten ikke har formidlet opplysningene til hovedpersonen.
Samme dokument, pkt. 6.3 sier bl.a.:
Personer har rett til bistand fra en særskilt oppnevnt advokat dersom det er utelatt opplysninger fra begrunnelsen for en klareringsavgjørelse etter sikkerhetsloven § 8-13.27 Formålet med ordningen er å kompensere for ulempene ved ikke å få en full begrunnelse.
Utvalgets undersøkelser viste at ordningen ikke er brukt de siste ti årene. Utvalget har uttalt til Justis- og beredskapsdepartementet at det kan ha vært aktuelt med bistand fra særskilt oppnevnt advokat i flere tilfeller.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Utgangspunktet for den som vurderes sikkerhetsklarert, og som ikke får den ønskede klareringen, er at personen skal få begrunnelse for avslaget. Likevel er det en del opplysninger som ikke gjøres kjent for den som skal klareres. Dette er bl.a. opplysninger som kan røpe forhold som har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser eller er av betydning for kildevern. Hvilke opplysningskategorier som er holdt tilbake kan også i seg selv være noe man ønsker å beskytte, bl.a. fordi det kan avsløre kilder eller være gradert informasjon. Felles for alle kategoriene er at det er viktige sikkerhets- og rettssikkerhetshensyn som ligger bak og er helt sentralt for tilliten til klareringsinstituttet. Selv om den som skal klareres ikke gjøres kjent med innholdet, utarbeider likevel klareringsmyndighetene en intern begrunnelse der også disse opplysningene inngår.
Som det påpekes er ordningen med særskilt oppnevnt advokat etter sikkerhetsloven et kompenserende tiltak for ulempene ved ikke å få en full begrunnelse. Advokaten skal vurdere de opplysningene som er ukjent for den som vurderes klarert, og skal rådgi om hvorvidt det bør klages eller ikke. Dette er en rettssikkerhetsmekanisme som det er viktig å ha på plass.
Jeg har blitt gjort oppmerksom på at flere personer nå har etterspurt særskilt oppnevnt advokat i klareringssaker, og det har blitt avdekket et behov for å få på plass en fullkommen mekanisme for å ivareta ordningen. Mitt departement har over tid, sammen med NSM og SKM, jobbet aktivt for å utarbeide en ordning som tilfredsstiller alle kravene som følger av regelverket. NSM har utarbeidet nødvendige veiledninger for advokater, klareringsmyndigheter og den enkelte som vurderes klarert, og en ordning er nært forestående.