Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1510 (2022-2023)
Innlevert: 24.02.2023
Sendt: 27.02.2023
Besvart: 02.03.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Mener statsråden at Norge overholder sine menneskerettslige forpliktelser om at barns beste skal være et grunnleggende hensyn?

Begrunnelse

Grunnloven slår klart og tydelig fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Det samme slår FNs barnekonvensjon artikkel 3 første ledd tydelig fast. Likevel ser vi at utlendingsmyndighetene gang etter gang ikke vektlegger barns beste eller hensynet til barn tilstrekkelig, særlig gjelder dette utvisningssaker der en eller begge foreldre skal utvises fra Norge.
NRK kunne denne uken fortelle om en etiopisk firebarnsfar som etter 15 år i Norge skal utvises. Den eldste sønnen forteller om en pappa som gjør alt for familien sin og gutten har selv skrevet et brev til UNE der han trygler nemden om å la pappaen hans bli.
Vi vet at barn blir svært negativt påvirket av å bli skilt fra en primæromsorgsperson og at dette særlig kan få alvorlige psykiske belastninger. Barn trenger foreldrene sine.
I saken uttaler en enhetsleder i UDI at barns beste skal være et grunnleggende hensyn i slike saker, «men det betyr ikke at hva som er barnas beste alltid slår gjennom i disse sakene». Vedkommende innrømmer for øvrig til NRK at det ikke er til barnas beste at mannen utvises, men sier likevel «[…] vi vurderer likevel ikke at barna vil bli utsatt for uvanlig store belastninger uten sin far i to år. De vil fremdeles ha moren sin her […]».

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det finnes en rekke bestemmelser i det norske regelverket som skal sikre at det foretas barnesensitive vurderinger innenfor de ulike sakskategorier. Hensynet til barnets beste er fremhevet som et grunnleggende hensyn, og regelverket ligger tydelig innenfor rammen av våre folkerettslige forpliktelser.
Når det gjelder praksis kan ikke departementet gå inn i avgjørelsen av enkeltsaker. Den konkrete avveiningen i den enkelte sak er overlatt til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, og til domstolene. Jeg er trygg på at det i alle instanser legges stor vekt på å sikre slike grundige vurderinger av hensynet til barnets beste som barnekonvensjonen mv. krever.
Noe annet er at enkelte saker kan reise vanskelige avveiningsspørsmål, når hensynet til barnets beste skal veies mot samfunnets behov for å reagere med utvisning. Selv om hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, er det anerkjent at det ut fra en konkret vurdering kan være legitimt å legge like stor eller større vekt på innvandringsregulerende hensyn. På dette punkt kan det være ulike syn på hva som bør bli utfallet i det enkelte tilfellet.
I begrunnelsen for spørsmålet fra representanten Drevland Lund er det særskilt vist til saker om utvisning av foreldre med barn i Norge. Selv om både regelverket og de prinsippene som følges i praksis, er i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser, arbeider departementet for å utvikle og ytterligere styrke rettssikkerheten til barn i denne typen saker. I januar i år ga departementet en instruks til Utlendingsdirektoratet som skal forkorte den faktiske ventetiden før foreldre som har blitt midlertidig utvist, kan bli gjenforent med sin familie.
Videre har departementet blant annet sendt på høring et forslag om lavere terskel for at de aktuelle sakene skal avgjøres gjennom nemndmøtebehandling i Utlendingsnemnda. Dette er et tiltak som jeg mener vil styrke rettssikkerheten og skape enda høyere tillit til behandlingen av de aktuelle sakene. Høringsfristen er 30. mars i år.
Departementet arbeider også med flere andre tiltak som vil bli kunngjort så snart de er klare.