Tobias Drevland Lund (R): Mener statsråden at Norge overholder sine menneskerettslige forpliktelser om at barns beste skal være et grunnleggende hensyn?
Begrunnelse
Grunnloven slår klart og tydelig fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Det samme slår FNs barnekonvensjon artikkel 3 første ledd tydelig fast. Likevel ser vi at utlendingsmyndighetene gang etter gang ikke vektlegger barns beste eller hensynet til barn tilstrekkelig, særlig gjelder dette utvisningssaker der en eller begge foreldre skal utvises fra Norge.
NRK kunne denne uken fortelle om en etiopisk firebarnsfar som etter 15 år i Norge skal utvises. Den eldste sønnen forteller om en pappa som gjør alt for familien sin og gutten har selv skrevet et brev til UNE der han trygler nemden om å la pappaen hans bli.
Vi vet at barn blir svært negativt påvirket av å bli skilt fra en primæromsorgsperson og at dette særlig kan få alvorlige psykiske belastninger. Barn trenger foreldrene sine.
I saken uttaler en enhetsleder i UDI at barns beste skal være et grunnleggende hensyn i slike saker, «men det betyr ikke at hva som er barnas beste alltid slår gjennom i disse sakene». Vedkommende innrømmer for øvrig til NRK at det ikke er til barnas beste at mannen utvises, men sier likevel «[…] vi vurderer likevel ikke at barna vil bli utsatt for uvanlig store belastninger uten sin far i to år. De vil fremdeles ha moren sin her […]».