Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1526 (2022-2023)
Innlevert: 27.02.2023
Sendt: 27.02.2023
Besvart: 08.03.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): I hvilket omfang (mrd. kr.) representerer den ekstra pris- og kostnadsveksten for statsbudsjettets utgifter i 2022 en utilsiktet voluminnstramming for henholdsvis statsbudsjettets utgifter totalt og for sykehussektoren spesielt, hensyntatt også at sykehusene fikk en tilleggsbevilgning på 2 500 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2022?

Begrunnelse

I Nasjonalbudsjettet for 2022 ble det anslått en økning i konsumprisindeksen (KPI) fra 2021 til 2022 på 1,3 pst. og en årslønnsvekst på 3,0 pst. For statsbudsjettets utgifter ble prisveksten anslått til 2,4 pst. Fasiten ble henholdsvis 5,9 pst. for KPI og, ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, 4,1 pst. for årslønnsveksten.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Pris- og lønnsveksten ble gjennom 2022 langt høyere enn det 2022-budsjettet la opp til. Prisveksten var i Nasjonalbudsjettet 2022 anslått til 1,3 prosent. Resultatet ble 5,8 prosent. Lønnsveksten var anslått til 3 prosent. Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet var årslønnsveksten 4,4 prosent. Mye av prisveksten oppstod sent i året. Det er dermed komplisert å fastslå eksakt hvordan prisveksten i sum har påvirket aktiviteten i 2022. Det vil blant annet avhenge av hvor store deler av bevilgingene som var bundet opp tidlig i året, og hvordan ulike kjøpskontrakter har regulert for prisvekst. Kommunesektoren er i en særstilling, ved at de også har skatteinntekter, og fikk i fjor en merskattevekst som mer enn oppveiet den uventede kostnadsveksten. Sykehusene fikk en tilleggsbevilgning på 2,5 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen. Begge disse forholdene motvirker den utilsiktede innstrammingen i 2022.
Regjeringen har varslet forslag om en lønns- og prisjustering av budsjettet for 2023 ifm. revidert nasjonalbudsjettet. Ved å kompensere for den uventede prisstigningen i 2023 legges det til rette for at offentlige virksomheter skal kunne levere den utviklingen i tjenestetilbudet som vi la opp til i det opprinnelige budsjettet. Samtidig må også offentlig sektor bidra til å holde igjen og ta noe av innstrammingen som kreves for å dempe den høye inflasjonen. Regjeringen har derfor ikke varslet en tilsvarende kompensasjon for den uventede pris- og lønnsveksten i 2022. Regjeringen vil ifm. RNB redegjøre nærmere for den makroøkonomiske situasjonen og hvordan den høye lønns- og prisveksten påvirker innretningen av finanspolitikken.