Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1533 (2022-2023)
Innlevert: 27.02.2023
Sendt: 28.02.2023
Besvart: 07.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Mener statsråden at forståelsen av begrensninger i ACERs vedtakskompetanse til uenigheter mellom land fremdeles er gyldig, og mener statsråden videre at forståelsen av at ACER, via ESA, ikke skal ha myndighet i internrettslige spørsmål er riktig og hvordan skal statsråden i så fall forhindre at ACER-vedtak blir fulgt opp internt i Norge?

Begrunnelse

I en pressemelding fra 15. februar bekrefter EU-domstolen utvidede myndigheter til ACER i grenseoverskridende spørsmål. ref. blant annet Stortingets EU/EØS-nytt 24. februar.
EU-domstolens avgjørelse klargjør at energibyrået ACER har kompetanse til å treffe vedtak i grenseoverskridende spørsmål uavhengig av de nasjonale systemoperatørenes og reguleringsmyndighetenes ønsker. ACERs kompetanse er altså ikke begrenset til tilfeller der det er uenighet mellom to eller flere land.
Det slås videre fast at ACER har vedtaksmyndighet med direkte virkning for selskaper og strømkunder.
Den konkrete saken omhandler forordninger som ble innført i EØS-avtalen som utfylling av tredje energimarkedspakke (kommisjonsforordninger) og betraktninger knyttet til fjerde energimarkedspakke, som altså ikke er innført i EØS-avtalen ennå. Samtidig viser EU-domstolen flere ganger konkret til ACER-forordningen 713/2009 i tredje energimarkedspakke.
Domstolen understreker at utvidede fullmakter for ACER lå til grunn allerede da byrået ble opprettet (i form av ACER-forordningen i tredje energimarkedspakke). Hensikten var å få til «raskere og mer effektive beslutninger i grenseoverskridende spørsmål». (Domspremiss 45 f.f.).
Ved Stortingets vedtak av tredje energimarkedspakke ble det anført at ACER, via ESA, ikke skulle ha myndighet i internrettslige spørsmål. Det ble også hevdet at ACER bare skulle ha myndighet når to land ikke kunne bli enige i grenseoverskridende spørsmål (ref. bl.a. Prop. 4 S 2017-18, kap. 3.3).

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: I bakgrunnen for spørsmålet er det vist til en pressemelding fra EU-domstolen 15. februar og Stortingets EU/EØS-nytt 24. februar 2023.
Jeg viser til at et flertall på Stortinget 22. mars 2018 samtykket til å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. Det ble samtidig vedtatt endringer i energiloven og naturgassloven for å gjennomføre energimarkedspakken i norsk rett. Jeg vil også vise til at Stortinget 11. juni 2021 samtykket til å innlemme fire utfyllende forordninger om kraftmarkedet i EØS-avtalen. Det ble samtidig vedtatt endringer i energiloven.
Det er dette regelverket som gjelder i Norge. Det framgår av forordning (EF) 713/2009, som inngår i den tredje energimarkedspakken, at ACER på nærmere vilkår og i nærmere angitte saker kan fatte bindende vedtak, jf. artiklene 7, 8 og 9. Det er gjort EØS-tilpasninger knyttet til ACERs myndighet til å fatte vedtak. I tråd med disse tilpasningene er myndighet til å fatte bindende vedtak lagt til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i saker som gjelder EØS/EFTA-statene.
Slike vedtak skal ifølge EØS-tilpasningene rettes mot nasjonal reguleringsmyndighet, det vil si Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norge. I tråd med forskrift om nettregulering og energimarkedet skal RME sørge for at de aktuelle vedtakene fra ESA blir gjennomført i Norge i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser. I praksis vil dette skje ved at RME fatter vedtak overfor aktører slik som Statnett og Nord Pool, i medhold av energiloven med forskrifter.
I bakgrunnen for spørsmålet er det vist til Stortingets EU/EØS-nytt av 24. februar 2023, som inneholder omtale av dom i EU-domstolen avsagt 15. februar 2023. Slik departementet forstår dommen gjaldt den tolkning av myndigheten hos ACER etter forordning (EU) 2019/942 og forordning (EU) 2017/2195 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet. I EU har den førstnevnte forordningen, som inngår i Ren energi-pakken, erstattet forordning (EF) 713/2009. Forordningen fra 2019 er ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Slik jeg forstår delene av dommen av relevans for spørsmålet fra representanten, gjelder de spørsmål om hvordan ACER skal vurdere en sak, innenfor den myndigheten som er lagt til ACER. Den konkrete saken gjelder forståelsen av det gjeldende regelverket i EU. Slik jeg forstår avgjørelsen presiseres det at dersom en sak bringes inn til ACER for vedtak, så har ACER kompetanse til å ta stilling til alle de relevante sidene av saken, for å sikre en løsning som fungerer teknisk og som er i samsvar med det relevante regelverket. I vurderingene er ACER bundet av de rettslige rammene som følger av forordningene, altså det lovverket som EU-lovgiver har oppstilt.
Jeg kan ikke se at den nylig avsagte dommen rokker ved vurderingene som er gjort av løsningen som gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen, på områder hvor ACER kan treffe vedtak overfor aktører i EU. I fortalen til forordning (EU) 2019/942 er det blant annet vist til at ACER ble etablert for å fylle et regulatorisk behov, bidra til å sikre et velfungerende marked for elektrisitet og naturgass, og styrke samarbeidet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter. Det samme følger av fortalen til forordning (EF) 713/2009, som inngår i den tredje energimarkedspakken.
Etter mitt syn illustrerer saken godt at virksomheten i ACER er underlagt rettslig kontroll, slik tilfellet også er med andre EU-organer. Det er etter mitt syn ikke noe uvanlig ved eller oppsiktsvekkende i at det kan oppstå tvil eller uenighet ved tolkning eller anvendelse av bestemmelser i en forordning. En viktig oppgave for EU-domstolen er å avklare slike spørsmål.
Departementet arbeider med å gjennomgå de ulike delene av Ren energi-pakken. I dette arbeidet inngår også vurderinger av relevant rettspraksis i EU og andre kilder som kan være egnet til å kaste lys over innholdet i og konsekvensene av regelverket.