Svar
Jan Christian Vestre: Utbygging av fornybar energi er ofte krevende, blant annet fordi utbygginger bruker arealer og naturressurser som også kan brukes til andre formål eller fordi de varige naturinngrepene i mange tilfeller kan være betydelige. For samfunnet bør disse negative konsekvensene vurderes blant annet opp mot samfunnsnytten, og det er viktig at konsesjonsprosessene er gode og grundige.
Norge har gjennom flere tiår vært sentral i styrkingen av urfolks rettigheter internasjonalt, og har forpliktet seg til relevante FN konvensjoner og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.
I den nye eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap, er forventningene til selskapene med statlig eierandel knyttet til ansvarlig virksomhet og bærekraft tydeliggjort og forsterket. Dette gjelder også miljøforhold og menneskerettigheter. Staten som eier forventer blant annet at selskapene er ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet og gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med anerkjente metoder. At selskapene skal være ledende betyr at de skal være bedre enn andre. Aktsomhetsvurderinger forutsetter at selskapene har en meningsfull dialog med interessenter, blant annet urfolk, med særlig vekt på de som er eller kan bli negativt berørt av selskapets virksomhet og videre at de stanser, forebygger eller reduserer negativ påvirkning/skade. Iht. til rollefordelingen i selskapslovgivningen er det styret og ledelsen i selskapene som har ansvaret for driften av selskapet, innbefattet å gjennomføre disse vurderingene. Selskapenes oppfølging av statens forventninger følges opp av staten i eierdialogen med selskapene.
Statkraft viser til at selskapet i 2015 kjøpte selskapet Empresa Eléctrica Pilmaiquén S.A., som eide et elvekraftverk i elva Pilmaiquén, sør i Chile samt tre konsesjoner for vannkraftverk i den samme elven. To av disse, Los Lagos- og Osorno-prosjektene, var det aktuelt for Statkraft å bygge ut. Selv om disse utbyggingene allerede hadde konsesjon da Statkraft overtok, er det ifølge Statkraft gjennomført omfattende dialog med lokale interesser knyttet til både miljømessige og sosiale forhold. Los Lagos-prosjektet ble besluttet bygget ut i 2019. Statkraft viser til at for Osorno-prosjektet ble det identifisert problemstillinger som var uavklart, og til at Statkraft ikke fant utbyggingsløsninger som oppfylte selskapets krav til lønnsomhet og samtidig tok tilstrekkelig hensyn til andre interessenter i området, særlig urfolksgrupper. I januar 2023 besluttet Statkraft derfor å ikke gå videre med Osorno-prosjektet.
23. februar i år ble det gjennomført en demonstrasjon ved inngangen til anleggsområdet for kraftverket. Statkraft viser til at de fremdeles arbeider med å få full oversikt over de faktiske hendelsene, men at følgende synes klart: Maskerte demonstranter med kjepper og stein tok seg inn gjennom porten ved anlegget, felte flere trær for å sperre tilkomsten, ramponerte vaktbua og tente på gjenstander fra denne. Demonstrantenes opptreden ble oppfattet som truende og voldsom, og Statkrafts vaktpersonell trakk seg raskt tilbake uten konfrontasjoner med demonstrantene. Ifølge Statkraft kom politifolk fra en nærliggende politipost raskt til stedet, og det ble brukt tåregass og skutt i luften. Ifølge Statkraft viser ikke overvåkningsvideoen fra området at politiet løsner skudd ut over dette, men det kan ikke utelukkes. Undersøkelser pågår fortsatt.
Statkraft opplyser at de har hatt en omfattende dialog med befolkningen i området som er berørt av utbyggingen siden selskapet overtok prosjektet i 2015. Til tross for hendelsen 23. februar opplever Statkraft at forholdet til lokalbefolkningen, inkludert urfolksgrupper, i hovedsak er godt. Gruppene som demonstrerer mot prosjektet, har, ifølge Statkraft, motarbeidet dialogen mellom Statkraft og lokalsamfunnet, og har også tidligere demonstrert mot Statkrafts virksomhet i området.
Statkraft gir i sin årsrapport for 2022 og på sine chilenske hjemmesider en beskrivelse av selskapets arbeid med Los Lagos-prosjektet. Statkraft opplyser at omfattende dialog med berørte grupper og offentlige dialogmøter er et sentralt element i selskapets arbeid med disse problemstillingene. I samarbeid med lokale organisasjoner er det etablert systemer for å overvåke og følge opp avtaler om miljømessige og sosiale forhold knyttet til utbyggingen.
Statkraft opplyser også at det i selskapets interne styringssystemer er tydelige krav til aktsomhetsvurderinger både for egen virksomhet og hos underleverandører. Selskapet skal vurdere risiko, konsekvenser og bidrag knyttet til menneskerettigheter i forbindelse med sin aktivitet, blant annet i forbindelse med utbyggingsprosjekter og oppkjøp. Vurdering av forhold knyttet til sikkerhet, ytringsfrihet og minoriteters rettigheter er en naturlig del av dette.
Statkraft har videre forpliktet seg til å følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og prinsippene i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Selskapet opplyser også at de bruker andre relevante rammeverk i sin tilnærming. Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, gjør at disse forpliktelsene er ytterligere nedfelt i lovpålagte krav. Ifølge selskapet vil de så langt som mulig legge til rette for at grupper og enkeltpersoner som er motstandere av et utbyggingsprosjekt, får reell mulighet til å komme til orde. Statkraft påpeker samtidig at selskapet må sørge for at dette ikke fører til at egne og underleverandørers ansatte utsettes for fare. Ifølge Statkraft gjør selskapet også egne aktsomhetsvurderinger, og det er ikke slik at selskapet alltid bygger ut prosjekter som har en rettskraftig konsesjon.
Undersøkelser pågår fortsatt for å få full oversikt over de faktiske hendelsene ifm. demonstrasjonen ved Los Lagos-prosjektet, og departementet vil følge opp saken videre i eierdialogen med Statkraft.