Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1582 (2022-2023)
Innlevert: 06.03.2023
Sendt: 06.03.2023
Besvart: 14.03.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvordan har regjeringen fulgt opp saken om mva-kompensasjon for boliger for utviklingshemmede, og hva vil regjeringen foreta seg framover for å sikre likebehandling av private og kommunale boliger for utviklingshemmede barn?

Begrunnelse

For å unngå konkurransevridning skal kommunale bofellesskap og private bofellesskap for utviklingshemmede behandles likt i forhold til merverdiavgiftsbelastning. Kommunale boliger betaler ikke merverdiavgift. Derfor ble det i 2017 utarbeidet forskrifter for merverdiavgiftskompensasjon for private borettslag for utviklingshemmede der disse omfattes av kompensasjonsordningen for merverdiavgift. I september 2017 ble det inntatt et tillegg i forskriftene av Finansdepartementet der det kreves at bofellesskapene skal utstyres med alarm. Alarmkravet fremkom ikke i høringsnotatet og i forslaget til paragraf 7a.
I juni 2021 skrev NRK en sak om Ammerud Gård borettslag som ble bygget i 2014 av foreldre til utviklingshemmede barn. Fordi boligene ikke hadde alarmsystem, mente Skatteetaten at borettslaget ikke hadde krav på mva-fradrag, og ila borettslaget en straffeskatt på 150 000 kroner.
Daværende finansminister ønsket å se på regelverket på nytt fordi det som skulle være et fleksibelt regelverk var blitt tolket som et strengt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Spørsmålet gjelder merverdiavgiftskompensasjon for borettslag og eierseksjonssameier.
Formålet med merverdiavgiftskompensasjonen er å motvirke konkurransevridningene som kan oppstå som en konsekvens av merverdiavgiftssystemet. Kommunesektoren er i stor grad unntatt fra merverdiavgiftsloven. Det betyr at kommunene ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Merverdiavgiften blir dermed en kostnad for kommunene. Dette gir insentiver til at kommunene produserer tjenester selv fremfor å kjøpe tjenestene fra andre, noe som kan skape uønskede vridninger i produksjonen.
Merverdiavgiftskompensasjonen skal motvirke disse effektene, og skape nøytralitet ved kommunens valg mellom å kjøpe inn tjenester og å produsere tjenestene selv. På nærmere vilkår ytes det også kompensasjon til private og ideelle virksomheter. Bakgrunnen er at det ellers ville ha oppstått nye konkurransevridninger når private yter avgiftsunntatte tjenester, slik som for eksempel helse- og omsorgstjenester.
Det klare utgangspunktet er at det ikke ytes kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie. Det skyldes at oppføring mv. av bygg for salg eller utleie som en hovedregel ikke gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-11. Dersom kommunene hadde fått kompensert merverdiavgiften på anskaffelser til bygg mv. for salg eller utleie, ville det ha gitt konkurransefordeler sammenlignet med næringsdrivende som driver virksomhet med salg eller utleie av eiendom.
Etter merverdiavgiftskompensasjonsloven § 4 tredje ledd gis det likevel merverdiavgiftskompensasjon for anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål. Med virkning fra 1. januar 2017 ble merverdiavgiftskompensasjonsordningen utvidet til å omfatte nærmere bestemte borettslag og eierseksjonssameier. Begrunnelsen var å legge til rette for likebehandling av ulike private aktører og økt fleksibilitet i valget av samarbeidsløsninger mellom kommunene og private aktører, se Prop. 1 LS (2016–2017) punkt 9.3.5. Bakgrunnen for utvidelsen var to avgjørelser i Høyesterett. I den første avgjørelsen kom Høyesterett til at en stiftelse som oppførte og leide ut omsorgsboliger, hadde rett til kompensasjon (Rt. 2010 s. 236 Stiftelsen Utleieboliger i Alta), mens Høyesterett i den andre avgjørelsen kom til at et sameie ikke hadde rett til kompensasjon (Rt. 2013 s. 541 Torneby Sameie).
For å forhindre konkurransevridninger i disfavør av markedsmessig boligbygging som må operere uten fradragsrett for merverdiavgift, ble utvidelsen av kompensasjonsordningen i 2017 avgrenset til de borettslagene og eierseksjonssameiene som har et botilbud som fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunens lovpålagte tjenesteproduksjon. I merverdiavgiftskompensasjonsforskriften § 7a ble det oppstilt nærmere krav.
Forskriftene ble etablert under Regjeringen Solberg. Etter forskriftsbestemmelsen er det for det første et krav om at beboerne må være innvilget heldøgns helse- eller omsorgstjenester. Videre er det krav om at boligene må være særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg. Kravet om særskilt tilrettelegging er nærmere presisert til at boligene må være tilknyttet en egen personalbase med 24 timers alarmsystem.
Praktiseringen av forskriftsbestemmelsen har vist seg å være utfordrende. Finansdepartementet har derfor i to uttalelser, henholdsvis i brev av 25. august 2021 til Skattedirektoratet og i brev av 17. februar 2023 til Sivilombudet, gitt sitt syn på hvordan bestemmelsen skal forstås. Av brevene kommer det frem at Finansdepartementets syn er at kravene til personalbase og alarm gir uttrykk for hvilket tilretteleggingsnivå som er tilstrekkelig for å oppfylle kravet om at boligene skal være særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg, slik at botilbudet utgjør en integrert del av kommunens heldøgns helse- og omsorgstilbud. Det er derimot, slik Finansdepartementet ser det, ikke nødvendig at momentene det er gitt anvisning på, er oppfylt etter en streng og isolert ordlydsforståelse.
Når det gjelder representant Skjelstads konkrete omtale av alarmsystem, viser jeg til følgende fra uttalelsen av 25. august 2021:
Finansdepartementets oppfatning er at kravet i forskriften § 7a tredje ledd til «alarmsystem» er et krav om tilrettelegging. Dette tilretteleggingskravet må anses oppfylt når beboernes vedtak om heldøgns pleie- og omsorgstjenester ivaretas gjennom døgnkontinuerlig bemanning og tilsyn. Denne tolkningen støttes av formålet med utvidelsen i 2017 og reelle hensyn.
I begge uttalelsene kommer det frem at Finansdepartementet vil be Skatteetaten om å legge Finansdepartementets forståelse av forskriften til grunn ved anvendelsen av regelverket.
Jeg mener at de avklaringene som er gitt gjennom tolkningsuttalelsene bidrar til klarhet knyttet til forståelsen av forskriftsbestemmelsen. Videre mener jeg at borettslagene og eierseksjonssameiene nå er innrømmet større grad av fleksibilitet med hensyn til hvordan de kan oppfylle kravet om særskilt tilrettelegging av boligene, enn det som var tilfellet før de nevnte uttalelsene. Følgelig ligger det til rette for å realisere formålet med utvidelsen i 2017 – nemlig likebehandling av ulike private aktører og økt fleksibilitet i valget av samarbeidsløsninger mellom kommunene og private aktører for beboere som er innvilget heldøgns helse- og omsorgstjenester.
Jeg understreker samtidig at hensynene til likebehandling mellom private aktører og økt fleksibilitet for kommunene i valget av samarbeidsløsninger må balanseres mot hensynet til å unngå nye konkurransevridninger. Det er derfor viktig å sikre at kompensasjonsretten avgrenses til de botilbudene som faktisk utgjør en integrert del av kommunens heldøgns helse- og omsorgstilbud. Skatteetaten må avgrense kompensasjonsretten for borettslagene og eierseksjonssameiene i tråd med dette.
Jeg nevner også at både innlemmingen av private og ideelle virksomheter i kompensasjonsordningen i 2004, og utvidelsen av ordningen til å omfatte borettslag og eierseksjonssameier i 2017, har skapt et økt press på ordningen. Den enkelte private eller ideelle aktøren, herunder borettslaget eller eierseksjonssameiet, vil være tjent med å komme innenfor ordningen for å unngå kostnaden som følger av merverdiavgiften. Dette utfordrer avgrensningene i ordningen. I den forbindelse understreker jeg at merverdiavgiftskompensasjonsordningen ikke er ment å være en støtteordning, heller ikke for beboerne i borettslag eller eierseksjonssameier. For slike finnes det målrettede støtteordninger blant annet gjennom Husbanken.