Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1600 (2022-2023)
Innlevert: 07.03.2023
Sendt: 08.03.2023
Besvart: 15.03.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Mener statsråden at bestemmelsen i statsborgerloven § 26 fjerde ledd praktiseres i henhold til intensjonen?

Begrunnelse

I 2020 kom et tillegg i statsborgerloven som skulle forhindre at enkeltpersoner eller familiemedlemmene deres blir uforholdsmessig hardt rammet av et tilbakekall av norsk statsborgerskap.
Statsborgerloven §26 fjerde ledd konstaterer:

«Statsborgerskap kan ikke tilbakekalles etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».

Både Bergensavisen og TV2 skrev i slutten av februar om en ufør mann i Bergen som etter å ha fått tilbakekalt sitt norske statsborgerskap også har fått et vedtak om å tilbakebetale flere millioner kroner til NAV for uføretrygd og andre ytelser de siste ti årene. Mannen har vært bosatt i Norge i over 30 år. Hans advokat uttalte til TV2 at denne saken er et typisk eksempel på at statsborgerloven ikke blir praktisert etter intensjonen.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: I fjor ba jeg UDI om en praksisredegjørelse om forholdsmessighetsvurderingen som skal gjøres ved tilbakekall av statsborgerskap, jf. statsborgerloven § 26 fjerde ledd. Formålet var å undersøke om lovgivers intensjon med å lovfeste forholdsmessighetsvurdering blir ivaretatt.
I redegjørelsen opplyste UDI at etter lovfestingen av forholdsmessighetsvurderingen som trådte i kraft i januar 2020, så vurderes det i alle saker om konsekvensene av tilbakekall er forholdsmessige sett hen til statsborgerens tilknytning til Norge på den ene siden og forholdets alvor på den andre siden. Det skal være et rimelig forhold mellom inngrepet og den byrde som personen eller vedkommende nærmeste familie påføres ved å tape statsborgerskapet. Fra januar 2020 og frem til 1. september 2022, henla UDI 358 saker om tilbakekall av statsborgerskap. UDI opplyser at i de aller fleste av disse 358 sakene, var forholdsmessighetsvurderingen avgjørende for at personene fikk beholde sitt norske statsborgerskap. UDI opplyser at i mange av disse personene har hatt lang oppholdstid og vært godt integrert i Norge. I tillegg har de samarbeidet om oppklaring av egen identitet.
UDIs redegjørelse viser at noen få saker ender med tilbakekall av statsborgerskap til tross for svært lang botid. UDI viser til at det i Prop. nr. 14 L (2018-2019) presiseres at lang botid ikke alene er tilstrekkelig til å forhindre tilbakekall. Det skal i utgangspunktet svært mye til før et vedtak om tilbakekall av statsborgerskap kan anses uforholdsmessig i saker hvor en person bevisst og aktivt benytter seg av mer enn én identitet. Det samme vil gjelde saker der vedkommende har begått alvorlig kriminalitet. Det går videre frem av forarbeidene at i vurderingen av om det er et rimelig forhold mellom inngrepet og den byrde som personen eller den nærmeste familie påføres som følge av tilbakekallet, skal det også legges vekt på om vedkommende etter tilbakekall av statsborgerskapet kan få ny oppholdstillatelse i Norge. UDI opplyser at i flere av sakene der statsborgerskap har blitt tilbakekalt tross svært lang botid, så har vedkommende fått tilsagn om ny tillatelse etter utlendingsloven § 38.
UDI tolker regelverket slik at vurderingstemaet for forholdsmessighets-vurderingen er hvilken byrde personen eller vedkommende nærmeste familie påføres ved at statsborgerskapet tilbakekalles, med særlig fokus på om personen må forlate Norge eller kan fortsette sitt opphold her, ikke mulige etterfølge konsekvenser av andre regelverk.
Jeg går ikke inn i enkeltsaker om statsborgerskap, herunder hvorfor saken representanten Drevland Lund tar opp endte med tilbakekall. Men med bakgrunn i den praksisredegjørelsen UDI har gitt, har jeg ikke grunn til tro at statsborgerloven § 26 fjerde ledd ikke praktiseres i tråd med lovgivers intensjon.