Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1603 (2022-2023)
Innlevert: 08.03.2023
Sendt: 08.03.2023
Besvart: 10.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Ren og rimelig kraft, historisk priset lavere enn resten av Europa, har vært et konkurransefortrinn for norsk næringsliv de siste 100 år, og er også et viktig framtidig konkurransefortrinn. Det forventes en stor økning i kraftbehov i tiårene framover, både i Norge og Europa, fra utallige prognoser.
Hvilke prognoser ligger der for prisutvikling de neste tiår, hvordan vil prisene på kraft utvikle seg i Norge, sammenlignet med Europa, og vil Norge fremdeles ha et konkurransefortrinn på strømpris?

Begrunnelse

EU ønsker stadig tettere integrasjon av det europeiske kraftmarkedet, dette vil i større grad harmonisere kraftpriser på tvers av land, og med dagens prismekanismer, kunne øke priser. Den tette integrasjonen vil i mange tilfeller ikke vil være ønskelig eller gunstig for Norge og Norsk næringsliv, og en harmonisering av priser i Norge mot Europa, vil kunne svekke Norsk næringsliv, og med stor sannsynlighet øke de norske prisene. Det er ønskelig å høre mer om framtidige prisprognoser, hvis disse foreligger.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge har i 30 år hatt et markedsbasert kraftsystem, der kraftprisene fastsettes basert på tilbud og etterspørsel. Det er flere faktorer som påvirker de løpende kraftprisene. Med et kraftsystem i Norge som er basert på vannkraft og noe vindkraft, har værforholdene mye å si for norske kraftpriser. Vår væravhengige kraftforsyning gjør at det er fordeler ved å være tilknyttet andre land, med mulighet til å utveksle kraft i perioder med underskudd og overskudd. Gjennom tilknytning til andre land påvirkes kraftprisene i Norge også av forholdene i landene vi handler kraft med.
På lang sikt er det flere faktorer som vil påvirke hvordan kraftprisene utvikler seg. I Norge vil utviklingen i kraftbalansen innenlands ha betydning for prisnivået. I landene rundt oss vil prisen på innsatsfaktorer i kraftproduksjon, og utviklingen i forbruk og produksjon av kraft påvirke de framtidige kraftprisene.
I NVE sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2021 er kraftprisene i Norge i 2030 og 2040 anslått til om lag 50 øre/kWh. I den samme analysen anslår NVE at prisene i Norge og Norden vil ligge under prisene i land som UK, Tyskland og Nederland. NVE anslår at prisene i disse landene vil ligge mellom 60 og 70 øre/kWh i samme tidsperiode. Det er flere ulike antakelser om framtidig utvikling av kraftsystemet som er lagt til grunn i en slik analyse, hvilket betyr at det er stor usikkerhet knyttet til anslagene. NVE kommer med et oppdatert langsiktig prisanslag på kraft snart.
I januar publiserte Statnett en delrapport til sin langsiktige markedsanalyse. I denne rapporten anslår Statnett at kraftprisene i Norge vil falle fra dagens nivå i årene som kommer. Statnett venter at norske kraftpriser vil holde seg under kraftprisene på kontinentet og UK, og at prisene vil ligge i overkant av 50 øre/kWh fra 2030 og utover. Statnett legger snart fram sin fulle langsiktige markedsanalyse.
Kraftprisen, spesielt i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5), har vært meget høy siden høsten 2021. Så langt i år har kraftprisen i Sør-Norge vært på 121 øre/kWh (t.o.m. uke 9). Terminprisene i kraftmarkedet for samme område er i dag om lag 120, 100 og 90 øre/kWh for henholdsvis 2024, 2025 og 2026.