Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1614 (2022-2023)
Innlevert: 09.03.2023
Sendt: 09.03.2023
Besvart: 15.03.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvordan vil statsråden ivareta kvaliteten og oppfølgingen på studieplassene på UiT slik at det bidrar til økt legerekruttering for Nord-Norge?

Begrunnelse

Ved Universitetet i Tromsø er det lagt til nye studieplasser på medisin, for å bidra til økt rekruttering av leger i Nord-Norge. Samtidig må studentene ha deler av LIS1-perioden i Sør-Norge, og det medfører risiko for at de ikke drar nordover igjen. Studentene selv melder om at kvaliteten er variabel, og at når LIS1-løpet legges til Sør-Norge reduseres lege-rekrutteringen til Nord-Norge.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Vi trenger leger i hele landet. Det er viktig at medisinutdanningene i Norge innrettes på en slik måte at de bidrar til at studentene også arbeider i distriktene etter endt utdanning. Regjeringen legger derfor desentrale studiemodeller til grunn for sine ambisjoner for norsk medisinutdanning. På den måten blir en større del av helse- og omsorgstjenestene tatt i bruk i utdanning av leger.
Desentrale studiemodeller skiller seg fra annen praksisundervisning i distriktene ved at studentene bor, mottar undervisning og gjennomfører praksisundervisning i distriktene over flere år. Slike studiemodeller bidrar til at studentene i større grad tar arbeid i distriktene, og kan bidra til økt rekruttering til allmennlegetjenesten. Det er derfor gledelig at alle medisinutdanningene i Norge fra 2023 har igangsatt desentrale studiemodeller.
Regjeringen har styrket utdanning av leger i Norge. Vi viderefører de 80 studieplassene i medisin som kom i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020. De er likt fordelt mellom de fire universitetene som har medisinutdanning, som alle har mange kvalifiserte søkere per studieplass. I statsbudsjettet for 2022 fikk UiT – Norges arktiske universitet 15 studieplasser i medisin, og i statsbudsjettet for 2023 ytterligere 30 studieplasser. Universitetet er godt i gang med å utarbeide en ny studieplan for medisinutdanningen tilpasset opptak av 181 studenter per år. Studieplassene skal benyttes i Nord-Norge, og studentene skal ha sin praksis der.
UiT – Norges arktiske universitet bruker og videreutvikler desentrale studiemodeller der studentene oppholder seg ulike steder i Nord-Norge. Dette gjør at større deler av helse- og omsorgstjenestene i regionen tas i bruk som praksisarena. På femte og sjette studieår har universitetet medisinstudenter i Bodø, Hammerfest, Alta og Karasjok. Tilbakemeldingen fra studenter som følger desentraliserte utdanningsløp er at det fungerer svært godt. En høy andel blir også værende i regionen og mange tar jobb i distriktskommuner. De nye studieplassene som er under opptrapping, vil styrke de desentrale modellene, og gjennom det, legerekruttering til Nord-Norge.
Legene som uteksamineres ved UiT – Norges arktiske universitet har gode muligheter til å ta videre spesialistutdanning i Nord-Norge. Regionen tilbyr 214 stillinger for leger i spesialisering, del 1 (LIS1-stillinger), noe som utgjør om lag 20 prosent av alle stillingene i Norge. Disse LIS-stillingen gjennomføres i sin helhet i nord. Legene har også gode muligheter til å ta spesialistutdanningens del to og tre i Nord-Norge. Ifølge kandidatundersøkelsene til UiT – Norges arktiske universitet framkommer det at av de 80 prosent som var i jobb ett til tre år etter utdanning, arbeidet om lag 70 prosent i Nord-Norge. Av dem som kom fra landsdelen, gjaldt det ni av ti, mens det gjaldt fire av ti av dem som kom fra andre deler av landet. Tallene er akkumulerte og omfatter flere fagområder, men om lag tre av ti respondenter tilhører det helsevitenskapelige fakultetet ved universitetet.