Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1619 (2022-2023)
Innlevert: 09.03.2023
Sendt: 10.03.2023
Besvart: 17.03.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvilke nye tiltak vil utenriksministeren ta initiativ til for at FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334 om de folkerettsstridige israelske bosettingene faktisk blir implementert?

Begrunnelse

9. mars ble tre palestinere skutt og drept i et israelsk militærraid i Jaba på den okkuperte Vestbredden. 7. mars ble seks palestinere drept da israelske soldater gikk til militæraksjon mot en flyktningleir i Jenin, også på Vestbredden. En uke tidligere angrep minst 400 israelske bosettere flere palestinske landsbyer, blant dem Hawara. Over 30 hus og 100 biler ble brent, en palestiner ble drept og flere hundre skadet.
Disse hendelsene føyer seg inn i rekken av de mange angrepene på det palestinske sivilsamfunnet og viser konsekvensene av vestlige regjeringers vilje til å la Israel bryte folkeretten med straffefrihet.
I en pressemelding 14. februar, fordømmer utenriksministeren Israels beslutning om å legalisere ni bosettingsutposter på den okkuperte Vestbredden. Hun tar også sterk avstand fra planene om å bygge tusenvis av nye boliger i allerede etablerte bosetninger, og sier at den israelske bosettingspolitikken på okkupert land er i strid med folkeretten og må stanses. Det planlegges også å godkjenne ca. 10.000 nye bosettingsenheter. Dette kommer samtidig som flere palestinske samfunn og landsbyer på Vestbredden allerede står i fare for tvangsfordrivelse.
FN har i en rekke resolusjoner slått fast at etableringen av israelske bosettinger på palestinsk territorium okkupert av Israel siden 1967, inkludert Øst-Jerusalem, er ulovlige, og FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene uttalte i 2021 at disse bosettingene bør klassifiseres som krigsforbrytelser. Senest i desember 2016 i resolusjon 2334 uttalte FNs Sikkerhetsrådet at bosettingene er et åpenbart brudd på folkeretten og krevde at Israel umiddelbart og fullstendig stanser all bosettingsvirksomhet.
Da resolusjonen ble vedtatt, var det omtrent 400 000 israelske bosettere på Vestbredden og 215 000 i Øst-Jerusalem. I dag er det 500 000 israelske bosettere på Vestbredden, og rundt 235 000 i Øst-Jerusalem.
Utenriksministeren og norske regjeringer har i mange år sagt at bosettingene er ulovlige og et hinder for en palestinsk statsdannelse. Vi kan ikke lenger akseptere at ord ikke blir fulgt opp med konkrete handlinger.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg er dypt bekymret for den israelske regjeringens politikk overfor palestinerne. Den israelske bosettingspolitikken på okkupert land er i strid med folkeretten og må opphøre. Dette er slått fast i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, inkludert i resolusjon 2334 (2016). Israel må på det grunnlag trekke seg ut av eksisterende bosetninger og stanse utbyggingen av nye. Jeg har derfor skjerpet kritikken av Israel og fordømt den nylige beslutningen om å legalisere utposter og utvide bosetninger på Vestbredden.
I de jevnlige møtene om den israelsk-palestinske konflikten i FNs sikkerhetsråd og i andre relevante fora fremfører Norge tydelig våre posisjoner knyttet til blant annet de israelske bosetningene, utkastelser og husrivninger og voldsbruk fra partene i konflikten. Jeg har også uttrykt bekymring for den siste utviklingen direkte overfor den israelske utenriksministeren.
Vi har uttrykt sterk motstand mot Israels planer om å rive og tvangsevakuere de palestinske samfunnene i Masafer Yatta og Khan Al-Ahmar, og bedt Israel om å stanse disse planene. Representanter for norske myndigheter besøker jevnlig disse og andre samfunn på Vestbredden, samt nabolag i Øst-Jerusalem, hvor fortsatt palestinsk tilstedeværelse er satt under sterkt press fra israelske myndigheter og bosettere. Dette inkluderer landsbyen Huwara, som ble angrepet av en stor gruppe bosettere 26. februar.
Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) og FNs sikkerhetsråd har begge slått fast at tredjestater har en forpliktelse til å unnlate å støtte opp under de folkerettsstridige israelske bosetningene. Dette er fulgt opp fra norsk side, blant annet ved avgrensning av det geografiske anvendelsesområdet for EFTAs frihandelsavtale med Israel, slik at varer produsert på okkupert område ikke nyter godt av denne avtalen.
Regjeringen mener det også er viktig å bidra til synliggjøring av hvilke varer som produseres på okkupert område. Vi besluttet derfor i fjor at det skal gis tydelig informasjon om at næringsmidler fra områder okkupert av Israel skal merkes. Det skal fremgå av etiketten at et produkt stammer fra en israelsk bosetting. Det er også i tråd med oppfordringen fra FNs sikkerhetsråd om å differensiere mellom staten Israel og okkupert land, som blant annet er nedfelt i FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334.
Som leder for den internasjonale giverlandsgruppen til Palestina (AHLC) arbeider Norge med å styrke Den palestinske selvstyremyndighetens institusjoner, både for å legge grunnlaget for en selvstendig palestinsk stat og for å styrke selvstyremyndighetens evne til å levere tjenester til befolkningen. Utfordringene er mange, men det er viktig å opprettholde forum for dialog og samarbeid, ikke minst i krevende tider som nå. Norge vil videreføre vårt engasjement i giverlandsgruppen. Gjennom dette arbeidet støtter vi også sammen med andre land palestinsk bruk og utvikling i de såkalte C-områdene på Vestbredden, som er den delen av de okkuperte områdene hvor Israel bygger bosettinger og hvor myndighet ikke overført til palestinske myndigheter ennå, slik det var ment i Oslo-avtalen.
Det er viktig å understreke at en rekke land uttrykker motstand mot tiltak som ytterligere vil undergrave en to-statsløsning, inkludert stormakter som USA og Kina. Vi må samtidig erkjenne at det internasjonale samfunnet ikke har vært i stand til å forhindre en forverring av situasjonen for palestinerne. Det er viktig nå at det internasjonale samfunnet kommer sammen for å utforske hvordan vi sammen kan legge grunnlaget for en gjenopptakelse av en politisk prosess. Det er gjennom forhandlinger at partene må komme til enighet om sluttsstatusspørsmålene, herunder hvor grensen mellom de to statene skal gå. Dette er noe vi fortsatt vil jobbe med fra norsk side. Vi vil også fortsette å legge press på Israel for å stanse bruddene på folkeretten og adressere de øvrige forholdene som forverrer situasjonen og forhindrer fred, inkludert bosettervold.