Svar
Jan Christian Vestre: Som jeg også har gitt uttrykk for i andre anledninger, forstår jeg veldig godt at det reageres på at Statkraft, som et selskap som forvalter felles norske kraftressurser og som er heleid av det norske folk, har tilbudt ordninger til deler av sine ansatte på de svært høye nivåene som det selskapets årsrapportering for 2022 indikerer. Særlig sett i lys av de krevende tidene, hvor innbyggerne og næringslivet har slitt med høye strømpriser og sterk kostnadsvekst, fremstår ordningene urimelige.
Den norske arbeidsmodellen bygger på en kultur og en tradisjon for relativt små lønnsforskjeller sammenlignet med andre land. Derfor er moderasjon spesielt viktig for denne regjeringen.
Som eier har regjeringen gjort betydelige grep for å bidra til moderasjon i lederlønningene i selskapene hvor staten har eierandeler, jf. eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022-2023)), som nylig ble behandlet i Stortinget og statens nye retningslinjer for lederlønn. Vi har blant annet halvert den øvre rammen for opptjent bonus til ledende ansatte i statens retningslinjer fra 50 prosent til 25 prosent. Videre er vi tydelige på at staten forventer at forskjeller i godtgjørelsen til ledende ansatte og øvrige ansatte hensyntas i moderasjonsvurderingen. Dersom veksten i samlet godtgjørelse, eller i enkelte godtgjørelseselementer, er større for ledende ansatte enn for øvrige ansatte, enten prosentvis eller kronemessig, er staten opptatt av at styret gir en særskilt begrunnelse i selskapets lønnsrapport. Ved behandling av selskapets lønnsrapport på generalforsamling eller foretaksmøte vil staten vurdere selskapets begrunnelse opp mot statens forventninger. Vi er videre tydelig på at moderasjonshensynet innebærer at godtgjørelsen ikke skal være høyere enn nødvendig for å tiltrekke og beholde ønsket kompetanse. Moderasjon følges opp i eierdialogen med alle selskaper hvor staten har eiendeler. Staten fremmet også en rekke protokolltilførsler på generalforsamlinger/foretaksmøter i 2022 for å understreke forventningene om moderasjon.
Statkraft har selv uttalt at bonusavsetningene til noen av selskapets ansatte, som for ordens skyld ikke er «ledende ansatte», har vært på «umusikalske» nivåer, og også gitt uttrykk for at kritikken mot ordningene er berettiget, da bonusene ble utilsiktet høye som følge av rekordresultatet i denne delen av virksomheten i 2022. Selskapet viser videre til at ledelsen og styret endret ordningen ved første mulighet, som var fra 1. januar i år, men erkjenner selvkritisk at ordningen burde vært endret tidligere for å ta høyde for en slik utvikling, og selskapet har offentlig beklaget at dette ikke ble gjort. Jeg mener at dette er viktige signaler fra selskapet ledelse.
Det er ikke uvanlig at spesialister i bestemte deler av kommersielle virksomheter har prestasjonsbaserte godtgjørelsesordninger, blant annet ut fra markedspraksis og konkurranseforhold. Jeg mener at også selskaper med staten som eier bør kunne ha adgang til å tilby slike ordninger til sine spesialister, blant annet forutsatt at de bidrar til statens mål som eier og ivaretar selskapets omdømme på en god måte.
Statkrafts markedsaktiviteter har etter hvert blitt en vesentlig del av selskapets virksomhet, og Statkraft gir uttrykk for at disse aktivitetene har bidratt relativt betydelig til inntjeningen i selskapet som blant annet gir grunnlag for utbytter til eier. Disse utbyttene bidrar til å finansiere viktige velferdsgoder for fellesskapet over statsbudsjettet, blant annet strømstøtteordningene til husholdninger og bedrifter. Statkraft opplyser at bonusordningen for krafttradere ikke påvirker strømprisene i engrosmarkedet.
Med bakgrunn i den sterke utviklingen innenfor dette området i 2022, ble jeg i slutten av oktober i fjor høst orientert av Statkraft om at avsetningene til prestasjonsbasert godtgjørelse i forretningsområdet Marked kunne bli svært høye for regnskapsåret 2022, og at styret som følge av dette ville legge opp til begrensninger i ordningene fremover. Med bakgrunn i den informasjonen jeg mottok ba jeg om ytterligere informasjon fra selskapet om ordningene og hvilke innskrenkinger styret ville legge opp til. Basert på den informasjonen jeg mottok formidlet jeg i et eget brev til styret 9. november at de ordningene som hadde blitt beskrevet fremstod vanskelige å forstå, at de virket å være på nivåer som etter mitt syn innebærer en betydelig omdømmerisiko for selskapet og at det er svært vanskelig å se hvordan ordningene kan være i tråd med å fremme selskapets og eiers mål og eiers forventninger. Jeg ga videre klart uttrykk for at i lys av statens forventninger som eier forventet jeg at styret umiddelbart gjorde vurderinger av selskapets godtgjørelsesordninger for denne delen av virksomheten og av hvordan slike ordninger fremover kan innrettes slik at statens forventninger etterleves på en tilfredsstillende måte, herunder vurderinger av hvordan ordningen kunne begrenses. Jeg ga uttrykk for at de begrensningene som styret foreløpig hadde skissert overfor departementet etter mitt syn ikke syntes tilstrekkelige. Jeg minnet også om at staten og særlig denne regjeringen vektlegger moderasjon, og at det er understreket en rekke ganger.
I etterkant av dette vedtok styret i selskapet ytterligere begrensninger i ordningene fra 1. januar 2023. I forkant av styrets beslutning var det kontakt med selskapet, og hvor departementet blant annet viste til sine forventninger i brevet fra 9. november og at dette er en sak som ligger til styret å behandle.
Basert på den eierdialogen som har vært med selskapet om bonusordningene i forretningsområdet Marked siden slutten av oktober i fjor, har jeg som en del av den informasjonen jeg har mottatt fra selskapet fått en beskrivelse av de konkrete ordningene som selskapet hadde og som de nå har etter at styret vedtok vesentlige begrensninger i ordningene.
Statens eierskap i Statkraft forvaltes innenfor rammene som fremgår av eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 6 (2022-2023). Der fremgår det blant annet at staten som eier forventer at godtgjørelse og andre insentiver i selskapet fremmer oppnåelsen av selskapets og eiers mål, og blant annet bidrar til en hensiktsmessig risikotaking i selskapene. Det fremgår også at staten forventer at hensynet til moderasjon ivaretas. Forventningene stilles fra staten som eier til styrene i selskapene, jf. at det er styret som iht. selskapslovgivningen er ansvarlig for å forvalte selskapet, herunder for selskapets bonusordninger til sine ansatte.
Det er derfor styrets ansvar å gjøre de konkrete operasjonelle vurderingene av hvilke nivåer som skal til for å være konkurransedyktige, og jeg registrerer at styret nå har gjort betydelige innstramminger og begrensninger i ordningene. I allmenn sammenheng vil bonusrammer til krafttradere fremstå som høye. Dette gjelder også for Statkraft, til tross for de betydelige innstrammingene som selskapet har gjort. Jeg oppfatter imidlertid at styrets vurdering er at vilkårene nå er på et markedsmessig nivå, og at selskapet er avhengig av konkurransedyktige vilkår også i denne delen av virksomheten.
Som eier er jeg opptatt av at selskapene følger opp statens forventninger som eier, og jeg vil med bakgrunn i dette også oppfordre Statkraft til å utvise stor grad av åpenhet rundt sine insentivordninger. Her er det mange hensyn å ta og som bør veies mot hverandre, eksempelvis hensynet til de enkelte ansatte, personvern, selskapets muligheter til å tiltrekke seg ansatte, selskapets konkurranseposisjon mv. Hvordan disse hensynene bør veies og hvilken åpenhet selskapet kan utvise i denne saken er det selskapets styre som selv må vurdere.