Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1668 (2022-2023)
Innlevert: 14.03.2023
Sendt: 15.03.2023
Besvart: 22.03.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Hvordan vil statsråden bidra til å ivareta at menneskerettighetene følges i flyktningleiren Moria 2 på Lesvos?

Begrunnelse

Det har lenge blitt rapportert om at det foregår en rekke menneskerettighetsbrudd i flyktningleiren Moria 2, også kjent som Kara Tepe på den greske øya Lesvos. En rekke organisasjoner har uttrykt stor bekymring vedrørende dette. Flyktningene mottar ikke nødvendig helsehjelp, barn får ikke skolegang og flere sliter alvorlig psykisk.
Samtidig rapporteres det om at færre og færre hjelpearbeidere får tilgang til leiren. De få som får tilgang må signere på en taushetserklæring. Dette er et middel som greske myndigheter bruker bevisst for å forhindre at den nedverdigende behandlingen flyktningene utsettes for ikke kommer ut til offentligheten.
Videre så er greske myndigheter snart ferdig med å bygge den nye lukkede leiren “Vastria” på Lesvos. Leiren er lokalisert langt unna mennesker og er i større grad bygget som et fengsel enn som en flyktningleir. Den kan sammenlignes med lukkede leire som australske myndigheter tidligere har bygget. Den nye lukkede leiren vil bidra til å isolere flyktningene i enda større grad og faren for at ytterligere menneskerettighetsbrudd vil forekomme er stor.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er i utgangspunktet greske myndigheters ansvar å sørge for at driften av leirene i Hellas og tilgang på basistjenester for migrantene er i samsvar med EUs standarder, herunder mottaksdirektivet. Det er likevel klart at de utfordringene Hellas står overfor ikke kan løses av landet alene. EU og europeiske land har derfor over flere år satt inn mye ressurser for å bistå med styrking av det greske asyl- og mottakssystemet. Hva gjelder situasjonen på Lesvos så inngikk EU en avtale med Hellas høsten 2020 som bl.a. gikk ut på å etablere et nytt mottak på denne øya. En forutsetning for denne finansieringen er at driften av det nye mottakssentret skal skje i tråd med EUs regelverk.
Norge deltar aktivt i den europeiske innsatsen for å sikre en forsvarlig standard på asyl- og mottakssystemet i Hellas. De siste ti årene har Norge kanalisert en betydelig andel av EØS-midlene til Hellas for å forbedre landets migrasjonsforvaltning. Totalt har Norge bidratt med 57 millioner euro over to finansieringsperioder. Et viktig innsatsområde for disse midlene er å forbedre mottakstilbudet i landet, og da særlig tilbudet rettet mot sårbare grupper. Det er ikke tiltak under EØS-midlene på Lesvos per i dag, men etter brannen i Moria i 2020 bisto norske eksperter med å etablere en ny midlertidig leir. Pågående mottaksprosjekter under EØS-midlene vil komme et stort antall asylsøkere i andre deler av Hellas til gode, hvorav mange svært sårbare grupper, som ofre for menneskehandel og enslige mindreårige.
Utover EØS-midlene bidrar Norge også med personell og kompetanse gjennom å sende eksperter til operasjoner i Hellas i regi av EUs asylbyrå (EUAA) og EUs grense- og kystvaktbyrå (Frontex). Slike bidrag skjer basert på behov og tilgjengelige ressurser.