Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1700 (2022-2023)
Innlevert: 16.03.2023
Sendt: 16.03.2023
Besvart: 23.03.2023 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Med utgangspunkt i Skatteetatens vedtak i saken mot Ramme Eiendom Petter Olsen, hvor en virksomhet ikke vil ha evne til å gå med overskudd når den ikke tilfredsstiller skattekontorets avkastningskrav på egenkapitalen, kan statsråden bekrefte at avkastningskravet til egenkapitalen som er investert i Meraker Brug oppfyller Skatteetatens krav?

Begrunnelse

Høyesteretts dom av 19. desember 2022 ga Skatteetaten medhold i deres vedtak om at enkeltpersonsforetaket Ramme Eiendom Petter Olsen (som eier og drifter Ramme Gård) ikke oppfyller vilkåret for fradrag etter skatteloven § 6-1 første ledd og merverdiavgiftsloven § 8-1; om at driften skal ha evne til å gå med overskudd i overskuelig fremtid. Skattekontoret la blant annet til grunn et avkastningskrav på 6,4 % på egenkapitalen i sitt endringsvedtak.
I fjor kjøpte staten gjennom Statskog 100 % av aksjene i Meraker Brug til 2,65 mrd kroner. I forbindelse med kjøpet har det vært påpekt at kjøpesummen er betydelig høyere enn hva private investorer ville betalt, og det er uklart om investeringen vil kunne gi samme avkastning som en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon. Kjøpet ble begrunnet med markedsanalyser statsråden ikke ville dele med Stortinget.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: I saken som nylig har vært behandlet i Høyesterett var det spørsmål om det er et vilkår at foretaket er egnet til å gå med overskudd for å ha krav på fradrag for merverdiavgift og utgifter til oppføringen av et hotell- og museumsanlegg, og hva som er det nærmere innholdet i et eventuelt vilkår om overskuddsevne.
Dommen slår fast at det er et vilkår om overskudd, og at det ved vurderingen av om det foreligger overskuddsevne også må tas hensyn til avkastning av innskutt egenkapital. Høyesterett uttaler videre at hvilken sats som skal legges til grunn, må vurderes konkret, blant annet i lys av hvilken bransje det gjelder. I dommen er det vist til at skattemyndighetene har vurdert risikofri rente pluss markedsbasert risikopremie for virksomheten til Ramme Eiendom til å være på 6,4 prosent. Høyesterett har lagt til grunn at satsen for utleie av lokaler til hotelldrift og museumsdrift minst bør ligge på 4 prosent, samme nivå Ramme Eiendom selv har anvendt i sine beregninger overfor skattemyndighetene.
Statskog SFs vurdering av avkastningskrav ved investeringen i aksjene i AS Meraker Brug er gjort på samme måte som det er vist til at skattemyndighetene har gjort i nevnte sak, ved å legge til grunn risikofri rente pluss en markedsbasert risikopremie for den virksomheten det gjelder. Dette betyr ikke at det er benyttet samme avkastningskrav, ettersom det dreier seg om svært ulike bransjer. Høyesterett finner også grunn til å presisere at saken er atypisk med hensyn til investeringenes omfang og egenfinansiering, samtidig som driften ikke utgjør noen levevei for skattyteren. Videre peker de på at vurderingene i denne saken er relatert til de bransjene driften gjelder – utleie av lokaler til hotelldrift og museumsdrift.
Som ved tidligere svar til Stortinget på spørsmål om Statskog SFs kjøp av aksjene i AS Meraker Brug, kan jeg heller ikke nå kommentere de spesifikke avkastningskravene som er brukt på de ulike verdielementene, da dette er å regne som forretningssensitive opplysninger. Statskog SF har gjort en markedsmessig verdivurdering av aksjene i AS Meraker Brug, og departementets finansielle rådgiver Pareto Securities har uttalt at de oppfatter at Statskog SF og deres rådgivere har gjennomført en grundig og faglig god vurdering av inntektsprognoser og merverdier for AS Meraker Brug. Pareto viser til at prisen Statskog SF har avtalt å betale for aksjene er innenfor den rammen de mener andre budgivere ville kunne verdsatt aksjen til.
Dette er bakgrunnen for at regjeringen i fjor høst la fram forslag til Stortinget om kapitalinnskudd i Statskog SF, der finansieringen var basert på at investeringen ble gjennomført etter forretningsmessige vurderinger.