Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1725 (2022-2023)
Innlevert: 17.03.2023
Sendt: 20.03.2023
Besvart: 28.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Det pågår som kjent en vurdering av mulige funksjonsfordelinger ved sykehusene i Helse Nord.
Hvordan vil statsråden sikre at stemmene til pasienter som står i behov for akuttberedskap blir hørt i pågående prosesser og kan statsråden garantere at så grunnleggende oppgaver for helsevesenet som akuttberedskap og fødetilbud beskyttes i den pågående prosessen?

Begrunnelse

Den 02.03 fødte en av mine sambygdninger en datter. Da fikk familien erfare hvor avhengig vi er av et lokalsykehus med akuttberedskap i Lofote. Lillesøster ble i all hast forløst ved katastrofekeisersnitt på Gravdal. Moren fikk akutt blødning da morkaken løsnet. Et profesjonelle team av helsepersonell fikk jenta trygt ut på under 50 minutter, akkurat i tide for å redde henne.
Sitat fra lommelegen:

"Ved morkakeløsning er det behov for rask transport til sykehus for vurdering. Tilstanden gir akutt behov for keisersnitt ved stor blødning som må stanses raskt. I noen alvorlige tilfeller kan det bli nødvendig å fjerne hele livmoren for at mor skal overleve. Fosterets er også avhengig av raskt keisersnitt, da komplett løsning av morkaken medfører at fosteret ikke lenger får tilført oksygen gjennom mors blod.»

I dette tilfellet oppstod komplikasjonen før beregnet termin. Etter det jeg kjenner til ville barnet ikke kunne reddes uten beredskapen ved Nordlandssykehuset Lofoten.
I 2010 kom Veilederen «Et trygt fødetilbud – kvalitetskrav til fødselsomsorgen» som konkluderte med at fødestuer ikke skulle foreta keisersnitt og pasienter skal overflyttes til et høyere omsorgsnivå dersom slikt behov oppstår.
Etter beslutning fra styret i Helse Nord i 2011 ble Lofoten videreført som en fødestue med akutt keisersnittberedskap, på tross av at dette ikke var forenlig med kvalitetsveilederen.
Begrunnelsen var i hovedsak Lofoten som geografisk område, samt krevende metrologiske forhold med tidvis stengte veier, bruer og flyplasser,
En auditrapport som ble gjort av Nordlandssykehuset, så på keisersnittvirksomheten i Lofoten etter innføring av ordning med nødkeisersnittberedskap. Dette gjaldt for perioden 01.03.12- 01.03-15.
Rapporten så på 20 fødsler som endte i keisersnitt og konkluderte med at 8 av 20 keisersnitt var nødkeisersnitt på medisinsk indikasjon, hvilket betyr at dersom nødkeisersnitt ikke hadde vært mulig ville det overveiende sannsynlig ført til fatale konsekvenser for mor eller barn, eller begge.
Ved forespørsel til Nordlandssykehuset får man beskjed om at hendelsen er underlagt taushetsplikt. Vurdering av funksjonsfordeling mellom sykehusene der også akuttberedskap og fødetilbud er i spill skaper bekymring hos befolkningen.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: I foretaksmøtet i Helse Nord RHF den 9. november i fjor, ba jeg Helse Nord RHF om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at helseregionen kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt.
Utfordringene i regionen gjør det nødvendig med omstillingsarbeid av langsiktig karakter for å understøtte en bærekraftig utvikling av tjenesten. Helse Nord har en svak befolkningsvekst, samtidig som andelen eldre øker. Det er forventet en vekst i behovet for helse- og omsorgstjenester som ikke kan løses med tilsvarende vekst i bemanningen, jf. også vurderingene til Helsepersonellkommisjonen. Sykehusene i Helse Nord opplever allerede i dag rekrutteringsutfordringer. Riktig organisering og en hensiktsmessig innretning av sykehusdriften vil være nødvendig for å kunne gi gode og likeverdige helsetjenester til befolkningen i Helse Nord. I dette arbeidet er det naturlig å se på tiltak som innebærer endringer i funksjons- og oppgavedeling, på en måte som også styrker fagligheten og kvaliteten i pasienttilbudet. I dette arbeidet må styret i Helse Nord RHF ta en aktiv rolle.
I styremøtet 23. februar fulgte styret i Helse Nord RHF i sak 11-2023, opp kravene jeg stilte i foretaksmøtet 9. november 2022. Saken rammer inn det videre arbeidet som nå skal gjøres i Helse Nord. Styret i Helse Nord RHF har lagt opp til en bred involvering i det videre arbeidet. Styret har i egne vedtakspunkter forutsatt at brukermedvirkning og medvirkning fra tillitsvalgte og verneombud, samt informasjon om arbeidet til offentligheten, blir godt ivaretatt i det kommende arbeidet. Videre arbeid skal skje med god medvirkning og involvering av de berørte både internt og eksternt, hvorav primærhelsetjenesten og kommunene er særlig viktig. Styret forutsatte også i et eget vedtakspunkt at det skal sikres forsvarlig akuttberedskap for befolkningen i regionen i det videre arbeidet.
Det er helseforetakene som har ansvaret for å sørge for et forsvarlig føde- og barseltilbud. Anbefalingene om hva som er en god og forsvarlig fødselsomsorg framgår av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om fødselsomsorgen. Målet med kvalitetskravene i den nasjonale retningslinjen er å sørge for at fødeavdelingene, kvinneklinikkene og fødestuene gir fødselshjelp på et høyt faglig nivå. Helsedirektoratet reviderer nå den nasjonale faglige retningslinjen for fødselsomsorgen slik at den er faglig oppdatert. Målet med retningslinjen er at anbefalingene blant annet bidrar til et faglig forsvarlig fødetilbud, riktige prioriteringer ved at gravide blir selektert til rett fødenivå og mindre uønsket variasjon i fødetilbud. I spørsmålets begrunnelse vises det til erfaringer med fødsler på «forsterket fødestue». Den gjeldende retningslinjen for fødselsomsorgen anbefaler ikke «forsterkede fødestuer». Jeg henviser til Helsedirektoratets retningslinje for nærmere begrunnelsen for dette. Norge er et av verdens tryggeste land å føde i. Vi er blant de land som har de aller laveste tallene når det gjelder alvorlig skade eller dødsfall hos mor og barn i forbindelse med fødsel. Selv om vi har et godt føde- og barseltilbud, kan det bli bedre. Regjeringen har blant annet satt i gang et større arbeid om det helhetlige svangerskaps-, føde- og barseltilbudet.
Prosessen som Helse Nord RHF nå har satt i gang er viktig for å sikre tilbudet i fremtiden og er i tråd med det oppdraget jeg har gitt. I det videre arbeidet blir det viktig å involvere kommuner, brukere og pasienter, tillitsvalgte, verneombud og andre samarbeidsaktører.