Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1732 (2022-2023)
Innlevert: 17.03.2023
Sendt: 20.03.2023
Besvart: 27.03.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Er justisministeren enig med Senterpartiet sin parlamentariske leder i at Høyesterett og Riksadvokaten har «tolket politisk» og at politiet bør få en generell adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke og mener justisministeren at det er grunnlag for å gi politiet mulighet til å ransake og rusteste personer ved mistanke om rusbruk?

Begrunnelse

Denne uken fremkommer det i et intervju i Vårt land at Senterpartiets parlamentariske leder Geir Pollestad mener at Riksadvokaten og Høyesterett har "tolket politisk".
Det vises i intervjuet til høyesterettsdommene fra i fjor, hvor det ble slått fast at mennesker med rusavhengighet ikke skal straffes for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Som en følge av dette kom Riksadvokaten med nye retningslinjer om hvordan politiet skal gå frem i saker som gjelder mindre narkotikabeslag hos rusavhengige.
I de tre høyesterettsdommene la Høyesterett vekt på nettopp lovgiversignalene som kom til uttrykk ved Stortingets behandling av forslag om en rusreform. Selv om flertallet på Stortinget ikke gikk inn for rusreformen, var det tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe tungt rusavhengige for befatning med mindre mengder narkotika.
I april 2021 klargjorde Riksadvokaten reglene for tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Riksadvokaten har flere ganger siden tydeliggjort at dette var presiseringer og ikke lovendringer.
I intervjuet med vårt land bekrefter Pollestad at han ønsker at politiet bør få en generell adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke.
Tvangsmidler, som ufrivillige urin- eller blodprøver, gjennomgang av mobil eller bolig, er inngrep i vår personlige frihet, og kan bare brukes når strenge vilkår er oppfylt. Tvangsmiddelbruk må oppfylle det grunnleggende kravet til saklig etterforskningsformål, i tillegg oppstilles det krav om at det skal foreligge skjellig grunn til mistanke.
I tillegg til dette må tvangsmiddelbruken være forholdsmessig, jf. Strpl § 170 a. Dette kravet følger også av overordnede rettsnormer, jf. særlig bestemmelsene om retten til privatliv i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. I forbindelse med kravet til forholdsmessighet uttaler Riksadvokaten i brevet fra april 2021; «Saker som kun gjelder bruk av ulovlige rusmidler, må vurderes som lite alvorlige.[..] I lys av dette er det i slike saker grunn til særlig oppmerksomhet om den begrensning som ligger i forholdsmessighetskravet.» Riksadvokaten presiserer at det ikke skal gjennomføres tvungen rusmiddeltesting i form av blod- eller urinprøve etter straffeprosessloven § 157 for å bekrefte mistanke om bruk av narkotika alene.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Representanten henviser i sitt spørsmål til uttalelser parlamentarisk nestleder i Senterpartiet, Geir Pollestad har kommet med.
Innledningsvis vil jeg presisere at rusavhengighet er et samfunnsproblem som berører enkeltpersoner, pårørende og samfunnet. Bruk av illegale rusmidler kan få store skadevirkninger. Som det fremkommer av Hurdalsplattformen skal personer med rusavhengighet møtes med hjelp og behandling, istedenfor strafferettslige reaksjoner. Samtidig vil regjeringen gå imot en generell avkriminalisering av narkotika.
Høyesterett har i sine avgjørelser fra april 2022 lagt vekt på de signalene som kom til uttrykk ved Stortingets behandling av Solberg-regjeringens forslag til rusreform, og riksadvokaten har 13. mai 2022 fastsatt retningslinjer til påtalemyndigheten for å følge opp disse dommene.
Politiet er en av flere aktører som er sentrale i det rusforebyggende arbeidet. Regjeringen vil som ledd i arbeidet med den varslede forebyggings- og behandlingsreformen vurdere et eventuelt behov for lovendringer på feltet. Eventuelle lovendringer som vil bli foreslått av regjeringen, vil naturligvis ligge innenfor de rettslige skrankene som gjelder for politiets maktbruk, herunder overholde kravene som følger av Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).