Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1737 (2022-2023)
Innlevert: 19.03.2023
Sendt: 20.03.2023
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 29.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Støtter regjeringen det reviderte bygningsenergidirektivet som nylig ble vedtatt av Europaparlamentet sånn det foreligger nå?

Begrunnelse

Europaparlamentet vedtok 14. mars det reviderte bygningsenergidirektivet og det skal nå vurderes av EUs ministerråd og det kan komme justeringer. Fremskrittspartiet mener det er viktig at Norge er tydelig i sitt syn når et så dramatisk direktiv ligger på bordet selv om det kan komme justeringer og tilpasninger. Sånn direktivet ser ut nå vil det påføre norske husstander enorme ekstrautgifter hvis dette blir innført i Norge. Ifølge Huseiernes landsforbund vil dette kunne føre til at 65% av norske husstander vil få ekstrakostnader på mellom 500 000 kr og 1 500 000 millioner kroner. Veldig mange husstander har ikke økonomi til slike investeringer og dette ville rammet veldig usosialt. Fremskrittspartiet har allerede varslet at vi ikke vil kunne støtte dette.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Kommisjonen la fram forslag til nytt bygningsenergidirektiv 15. desember 2021. Dette forslaget har nå blitt behandlet i Rådet og Parlamentet i EU og skal nå være gjenstand for forhandlingene mellom Parlamentet og Rådet. Det er viktig for meg å understreke at det fortsatt ikke er endelig avklart hvordan kravene i EUs nye bygningsenergidirektiv vil bli, og hvorvidt det vil bli implementert i Norge.
Bakgrunnen for forslaget til nytt bygningsenergidirektiv er et ønske om å redusere utslippene fra byggsektoren og tilrettelegge for grønn omstilling i den europeiske økonomien. Med dette som bakteppe er en av hovedmålsetningene i forslaget at alle bygg skal være nullutslippsbygg i 2050. Energibruken i europeiske bygg er vesentlig annerledes enn i norske bygg. Fossile energikilder blir i stor grad brukt til oppvarming og kraftproduksjonen har også store innslag av fossile energikilder. Kommisjonen viser til at bygg står for 36 prosent av de energirelaterte utslippene.
I Norge har vi noen av de strengeste energikravene til bygg i Europa. Energibruken i dagens bygningsmasse er i all hovedsak fornybar, og det installeres ikke energiløsninger basert på fossile energikilder i nye bygg. Utslippene fra norske bygg utgjør om lag 1 prosent av Norges samlede direkte utslipp. Med andre ord er Norge allerede langt på vei der EU ønsker å være.
Når EU fatter endelig vedtak om nytt bygningsenergidirektiv, vil vi på vanlig måte gjøre en vurdering av direktivets EØS-relevans og eventuelle behov for norske tilpasninger. Det er langt fra gitt at et regelverk tilpasset europeiske bygg er godt tilpasset norske bygg. Arbeidet med bygningsenergidirektivet fra 2010 har vist at det er mulig å oppnå EØS-tilpasninger til kravene i direktivet. Dette er tilpasninger norske myndigheter har fremforhandlet med EU for å ivareta norske interesser. Det endelige direktivet som vedtas i EU vil sendes på offentlig høring i Norge.