Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1752 (2022-2023)
Innlevert: 20.03.2023
Sendt: 21.03.2023
Besvart: 27.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Over 42 000 ukrainarar har til no søkt asyl i Noreg. Fleire av desse har arbeidd i helse- og omsorgsyrke i heimlandet, og har helsefagleg utdanning.
Er statsråden i gang med eit arbeid for å etablere eit hurtigspor for ukrainske flyktningar med helsefagleg bakgrunn, slik at dei kan kome raskt i arbeid på norske sjukehus og i kommuner?

Begrunnelse

Helsepersonellkommisjonen peikar på at det har vorte eit merkbart større press på personellet i helse- og omsorgstenestene dei seinaste åra, og at tilgang på tilstrekkeleg personell er ei stor samfunnsutfordring. Det er mellom anna stor mangel på helsearbeidarar både i norske sjukehus og kommunar. Derfor bør det vera mogleg å oppretta eit eige program for ukrainske helsearbeidarar, og vurdera eit tilpassa kurs i tilknyting til introduksjonsprogrammet for å kunna tilby praksisplassar så raskt som mogleg, og gjerne i tilknyting til eit sjukehus eller større sjukeheim. Det vil vera naturleg å hausta erfaring med ei slik ordning i eit pilotprosjekt i fleire kommunar.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen deler representantens engasjement for at fordrevne fra krigen i Ukraina skal kunne bruke sine ressurser her i Norge. Det vil være meningsfullt for den enkelte, og som representanten påpeker, bidra til at våre fagfolk får flere kollegaer. Det vil også kunne bli svært viktig for å opprettholde gode kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbud til dem som kommer, særlig dersom ankomsttallene skulle bli høye.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har derfor gitt Integrerings- og mangfolds-direktoratet (IMDi) i oppdrag å utarbeide en nasjonal plan for hvordan det kan legges til rette for å mobilisere ressurser blant fordrevne og andre med bakgrunn fra Ukraina til nødvendige oppgaver innen tjenesteproduksjonen i kommunene og fylkeskommunene. Planen skal utarbeides i samarbeid med etatene som forvalter relevant regelverk og godkjennings-ordninger, inkludert Helsedirektoratet. Planen må kunne iverksettes fra 1. juni 2023.
AID har i tilknytning til dette hatt på høring forslag til en midlertidig hjemmel i integrerings-loven for at enkelte offentlige organer kan behandle opplysninger om personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse og deres kompetanse. Dette når det er nødvendig for å kunne sysselsette personene i arbeid i mottak eller i det kommunale eller fylkes-kommunale tjenestetilbudet til fordrevne fra Ukraina.
Regjeringen ga våren 2022 Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan det kan legges til rette for at flyktninger fra Ukraina kan fritas for enkelte dokumentasjonskrav, under forutsetning av at det er faglig forsvarlig. Ukraina har etablert et moderne utdanningssystem med digitale registre. Dokumenter som har gått tapt, kan derfor fremskaffes digitalt i de fleste tilfeller.
Formålet med godkjenningsordningene for helsepersonell er å ivareta pasientsikkerheten, ikke integrering eller å sikre helsetjenestens tilgang til personell. Helsepersonelloven § 5 gir mulighet til å benytte flyktninger fra Ukraina med helsefaglig bakgrunn som medhjelpere, uten direkte krav til autorisasjon, lisens eller språk, hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgingen som gis.
Å ansette ukrainske fordrevne med helsefaglig bakgrunn som medhjelpere er en mulighet som kommuner og sykehus bør gjøre seg kjent med og benytte, og den nasjonale planen for mobilisering av ressurser vil kunne bidra til dette. Ansettelse som medhjelper vil ivareta behovet representanten påpeker for at ukrainsk helsepersonell kommer inn i den norske helsetjenesten. Samtidig vil det bidra til at de opparbeider seg kunnskap i norsk språk.
Jeg vil sammen med Arbeids- og inkluderingsministeren legge til rette for at ordningen blir kjent, både blant flyktningene selv og potensielle arbeidsgivere. AID vil nå gi IMDi, i samarbeid med andre aktører som Helsedirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, i oppdrag å ytterligere målrette informasjonen om relevante godkjennings-ordninger til ukrainske fordrevne.