Svar
Jon-Ivar Nygård: Jeg er glad for å se at flere deler engasjementet for å sikre gode arbeidsforhold i Norge.
Innledningsvis vil jeg nevne at regjeringen arbeider på flere fronter for å sikre bedre rettigheter for arbeidstakere i Norge – også i varebilsektoren. Når det gjelder denne sektoren er det grunn til å trekke frem at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i november 2022 fremmet forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som tydeliggjør arbeidstakerbegrepet. Disse lovendringene ble vedtatt av Stortinget nå i mars 2023 og vil tre i kraft 1. januar 2024. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har for 2023 avsatt midler til oppstart av et kunnskapsprosjekt som blant annet skal se på bruken av enkeltpersonforetak som organisasjonsform for sjåfører i varebil- og budbransjen.
De 39 tiltakene i handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren er av svært ulik art, og følger ulike prosesser. Tiltakene vil på mange måter utfylle hverandre og bidra sammen for å nå målene om bedre arbeidsvilkår i transportsektoren og til likere konkurranse mellom næringsaktørene. Det er bare lovendringer og tiltak med større budsjettmessige konsekvenser som vil legges frem for Stortinget for behandling. I tillegg er det planlagt en rekke forskriftsendringer som regjeringen vil fastsette, og en del av tiltakene dreier seg om løpende arbeid, hvor vi jobber for stadige forbedringer.
Mange av tiltakene, også tiltak som kommer varebilbransjen til gode, er gjennomført allerede. Andre tiltak innebærer behov for grundigere vurderingsprosesser og alminnelige offentlige høringer, som dermed vil ta tid.
Blant tiltakene som allerede er gjennomført kan vi nevne at krav om løyve for godstransport med varebiler med tillatt totalvekt mellom 2,5 og 3,5 t i internasjonal transport, trådte i kraft 1. november 2022. Videre er det vedtatt regler om kjøre- og hviletid for varebiler i samme vektklasse i internasjonal transport. Disse reglene trer i kraft i EU i 2026. Stortinget fikk fremlagt lovforslag om disse endringene, som var en del av EUs mobilitetspakke, parallelt med at arbeidet med handlingsplanen pågikk. Innføring av krav om løyve og kjøre- og hviletidsregler for varebiler internasjonal transport har også betydning for varebiltransporten i Norge, som delvis skjer i konkurranse med grensekryssende transport med varebiler.
Godstransport med varebiler over 3,5 t, både i nasjonal og internasjonal transport, har vært underlagt krav om løyve og regler om kjøre- og hviletid lenge.
Forslag til forskriftsendringer for å innføre løyvekrav for varebiler mellom 2,5 t til 3,5 t i nasjonal transport, skal etter planen sendes på høring i løpet av 2023. Innføring av løyvekrav innebærer at vil bli stilt krav til vandel, økonomisk evne, etablering i EØS-stat og fagkompetanse. Dette vil bidra til å løse flere av de utfordringene næringen selv og politiet har tatt opp, og regelverksendringene er etterspurt av næringen.
Statens vegvesen har videre fått i oppdrag å utarbeide et forslag til forskriftsendringer for å innføre regler om kjøre- og hviletid for varebiler mellom 2,5 og 3,5 t. Som nevnt vil ikke disse reglene tre i kraft i EU for internasjonal transport før i 2026.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber med å følge opp tiltaket om en HMS-kortordning for varebiltransport, og Arbeidstilsynet er i gang med den innledende fasen av pilotprosjektet om publisering av vedtak der Arbeidstilsynet har truffet vedtak om å stanse driften av en virksomhet. Arbeidstilsynet og Statens vegvesen er videre i gang med å utrede nødvendige regelverksendringer for å innføre en hjemmel for Statens vegvesen til å hindre videre kjøring i strid med Arbeidstilsynets stansingsvedtak.
Jeg viser til at handlingsplanen har mange tiltak som treffer bredt, og som dermed også har betydning for den delen av næringen som driver godstransport med varebiler mellom 2,5 og 3,5 t. Dette gjelder særlig på tilsyn- og kontrollsiden.
Noen av tiltakene i handlingsplanen viser til løpende arbeid som vil pågå over tid og ikke ha en sluttdato. Bedre kontrollsamarbeid og flere samarbeidskontroller mellom etatene, for eksempel mellom Arbeidstilsynet, Statens vegvesen, politiet og skattemyndighetene, økt bruk av digitalisering og målretting i kontrollvirksomheten, kontinuerlig arbeid med bedre informasjonsformidling om hvilke krav som stilles og hvilke rettigheter sjåførene har, er eksempler på løpende arbeid som også kommer varebilsjåførene til nytte.
I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen satt av 40 millioner til Statens vegvesen for oppfølging av handlingsplanen. Disse midlene brukes nå til 35 nye stillinger, som skal styrke kontroll- og tilsynsvirksomheten i Statens vegvesen. Vegvesenet er i gang med å ansette nye kontrollører.
Forslag til forskriftsendringer som vil tydeliggjøre at de som bestiller transport har et ansvar for å sørge for at regler om arbeidstid for sjåfører etterleves, skal etter planen sendes på alminnelig høring før sommeren 2023. Når det innføres regler om kjøre- og hviletid også for varebiler ned til 2,5 t, vil dette bestilleransvaret også gjelde transport med kjøretøy i denne vektklassen.
Regjeringen har nylig lagt frem et lovforslag for Stortinget for å kunne innføre overtredelsesgebyr for flere brudd på yrkestransportlovgivningen. Dette vil kunne bidra til mer effektiv håndheving og bedre utnyttelse av kontrollressursene, noe som kommer hele den seriøse delen av næringen til gode. Også de som driver transport med varebiler. Lovforslaget åpner også for at det i forskrift skal kunne innføres overtredelsesgebyr for flere overtredelser av yrkestransportregelverket.
Vi er altså allerede er godt i gang med å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen, selv om det ikke er mulig å fastslå konkrete tidspunkt for når alt vil tre i kraft. Selvsagt er jeg ivrig etter å få disse tiltakene raskt på plass, men en del av arbeidet er tidkrevende. Det er viktig at de alminnelige utredningsprosessene følges slik at vi finner gode løsninger.