Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1771 (2022-2023)
Innlevert: 21.03.2023
Sendt: 22.03.2023
Besvart: 29.03.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hvilke instrumenter som skal beskytte det indre marked og motvirke urettferdig praksis oppgraderer EU nå, og hva er regjeringens vurdering av disse?

Begrunnelse

Statsråden sa i sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 21. mars at EU nå oppgraderer «sin handelspolitiske verktøykasse med instrumenter som både skal beskytte det indre marked og motvirke urettferdig praksis fra handelspartnere.» Dette spørsmålet stilles fordi det er ønskelig med en redegjørelse for hvilke instrumenter (som skal beskytte det indre marked og motvirke urettferdig praksis) statsråden refererte til og hvordan regjeringen vurderer disse.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: EU har den siste tiden arbeidet med å utvikle nye handelspolitiske instrumenter for å beskytte det indre marked og motvirke uheldig handelspraksis fra handelspartnere.
Eksempler på slike instrumenter er:

Instrument for grov økonomisk tvang

Instrumentet er ment å motvirke økonomiske tvangsmidler fra andre land, med mulighet til å treffe mottiltak mot myndigheter, selskaper og individer. Kommisjonen gis ihht forslaget omfattende fullmakter. Forslaget er nå til behandling i EU og det arbeides for en løsning tidlig inneværende år.

Instrument for utenlandske subsidier

Formålet med dette instrumentet som trådte i kraft i EU i januar i år, er å tette såkalte regulatoriske hull i konkurransereglene for det indre marked. Det skal bidra til sikre like konkurransevilkår i det indre marked, ved å forhindre at utenlandske foretak vrir konkurranse ved hjelp av hjemlige subsidier.

Instrument for gjensidighet for offentlige anskaffelser (IPI)

IPI skal sikre gjensidighet i markedsadgang for offentlige anskaffelser, slik at tredjeland som ikke åpner sine markeder for EU-tilbydere heller ikke får tilgang til EU-utlysninger for offentlige anskaffelser. IPI trådte i kraft i EU i august 2022.

Rammeverk for investeringsscreening

Instrumentet innebærer en minimumsharmonisering av nasjonale mekanismer for screening av oppkjøp fra tredjeland, for de medlemslandene i EU som har en slik mekanisme. Det trådte i kraft i 2020, og er ment å fange opp investeringer innenfor sektorer som tradisjonelle sikkerhetslover ikke direkte kan forhindre, som for eksempel oppkjøp innenfor infrastruktur, IKT m.v.
Felles for disse nye handelspolitiske verktøyene i EU er at hjemmelsgrunnlaget dels kan være EUs handelspolitikk, dels det indre marked, eller i enkelte tilfeller begge deler. Som kjent deltar Norge gjennom EØS-avtalen i EUs indre marked, mens vi ikke er en del av EUs handelspolitikk. De handelspolitiske verktøyenes konsekvenser og eventuell oppfølging fra norsk side vurderes nå på vanlig måte i de ansvarlige departementene.