Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1768 (2022-2023)
Innlevert: 22.03.2023
Sendt: 22.03.2023
Besvart: 30.03.2023 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Den fiktive kapitalinntekten eller verdiøkningen som følge av prisstigning finnes ikke i bondens reelle inntekt fra år til år, og kan ikke benyttes som en kontantstrøm i avtaleoppsettet. For jordbrukets kontantstrømmer eksisterer ikke denne gevinsten eller tapet.
Mener statsråden, som har to representanter fra Landsbruksdepartementet i Budsjettnemnda for jordbruket, at «effekt av finansiering» likevel fortsatt skal benyttes som en faktisk kontantstrøm når jordbrukets innbetalinger og utbetalinger stilles opp i Totalkalkylen?

Begrunnelse

Budsjettnemnda for jordbruket har som hovedoppgave å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av den økonomiske stillingen i jordbruket, først og fremst til bruk under forhandlingene om jordbruksavtalene. Jordbruksforhandlingene danner dermed et bilde på hvilke muligheter og begrensinger som ligger i jordbrukets tilgang til næringsinntekter, spesielt fremover i tid.
Jeg ønsker derfor å løfte hvilken målbarhet og relevans «effekt av finansiering» eller beregnet realrente har for jordbruksforhandlingene, og spesielt effekten av oppnådd resultat ved en avtale.
Noe av poenget med Totalkalkylen er å gi en best mulig oversikt over faktiske inntekter og kostnader i jordbruket. Det antas å være i nemndas interesse å vise til den økonomiske stillingen, og budsjetter for den løpende matproduksjonen, som jordbruket er, og ikke en matproduksjon der avvikling ligger til grunn. Store deler av kapitalbasen knyttes til en løpende produksjon, og kan ikke gjennomgå en likvidasjon hvert år.
Dersom et prinsippet skal legges til grunn i de årlige jordbruksforhandlingene må man se på de faktiske likvidasjonene som foretas. Her er eksempler på slike likvidasjoner:

1. Produksjoner som faktisk avvikles, og ikke fortsetter som en del av næringen, og hva beløper gevinst/tap seg til ved overdragelse/salg i sum.

2. Produksjoner som overdras til fortsatt produksjon, og hvilke gevinster/tap realiseres ved eierskifte i sum.

3. Synliggjøre kapitalobjekter der tap/gevinst realiseres per år.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Budsjettnemnda for jordbruket består av fagpersoner blant annet fra jordbruksavtalepartene og har som oppgave å utarbeide omforent grunnlagsmateriale til jordbruksoppgjøret innenfor rammer gitt av Stortinget og avtalepartene. Innenfor disse rammene forholder jeg meg til det grunnlagsmaterialet som nemnda avgir, og går naturligvis ikke inn med politisk instruksjon av nemndas datainnsamling og faglige vurderinger av enkeltheter i beregningene.
Det synes for øvrig som spørsmålet er basert på en misforståelse, siden Totalkalkylen ikke er et regnskap basert på kontantstrøm. Det regnskapsmessige resultatet er blant annet basert på at kapitalslitet er beregnet av prisjustert saldo som gir høyere avskrivninger enn bonden har i sitt regnskap. Samtidig er beregningen av rentekostnader basert på realrente. Disse avvikene fra vanlige regnskapsmessige prinsipper henger sammen. Inntektsutvalget (NOU 2022:14) foreslo å gjøre opp Totalkalkylen etter vanlige regnskapsmessige prinsipper, og viste at det ville gitt et høyere regnskapsmessig resultat.
Jeg vil også vise til at regjeringen med jordbruksoppgjøret i 2022 viste at arbeidet med å bedre jordbrukets inntektsmuligheter ikke henger på beregningsmessige teknikaliteter i grunnlagsmaterialet.