Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1769 (2022-2023)
Innlevert: 22.03.2023
Sendt: 22.03.2023
Besvart: 29.03.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden gjøre noe for å sikre likestilling i hoppsporten, slik at også kvinnelige utøvere kan delta i skiflyving i verdenscupen?

Begrunnelse

Det vises til oppslag i VG 21.03 d.å om «SKI-DIREKTØR VIL KNUSE LUNDBYS HÅP: − HVORFOR VIL DE HOLDE OSS TILBAKE?»
Der fremgår det at det fortsatt er motstand innen idretten mot at kvinner også får delta i topparrangementer i skiflyving. Motstanden synes ikke å være godt begrunnet.
Idretten er i utgangspunktet styrt av idrettens egne organer. Det er også slik at norsk idrett fungerer innenfor et internasjonalt rammeverk, og innen internasjonale sammenslutninger. I andre land er det varierende støtte til likestilling. Det gir seg også utslag i hvordan internasjonal idrett drives. Norsk idrett har i mange sammenhenger vært en pådriver for likestilling, men møter fortsatt motstand.
Statsråden kan og bør signalisere klar støtte til likestilling i idretten. Statsråden bør også vurdere hvilke andre muligheter norske myndigheter har for å bidra til likestilling innen nasjonal- og internasjonal idrett.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Søndag for en uke siden sto jeg endelig i Vikersundbakken og så kvinnene sette utfor skiflyvningsbakken for aller første gang. Det har tatt alt for lang tid. Det var for sent allerede i 2004, da kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet og jeg sammen med mange andre tok opp kampen for at Anette Sagen og resten av jentene skulle få fly langt på ski. Det var for sent i 2010, da vi sa tydelig fra om hva vi syntes da noen forsøkte å ta fra Anette Sagen æren av å være første hopper i den nye Holmenkollbakken. Og det var for sent i 2018, da vi sa fra at det var uakseptabelt at jentene måtte reise hjem fra OL etter at de kun fikk konkurrere i normalbakke.
I internasjonale fora, møter, kronikker, bevilgninger og i vurderingen på hvilke arrangement vi deltar på, i posisjon og opposisjon i årevis, har vi prioritert likestilling. Også i hoppsporten. Dette er fortsatt topp prioritet og også en av årsakene til at jeg søndag reagerte skarpt på at renndirektør for hopp i Det internasjonale ski og snowboardforbundet (FIS), Sandro Perstile, ikke ville gi kvinnenes skiflygingsrenn verdenscupstatus neste sesong. Og dette er årsaken til at vi i tildelingsbrevene til idretten påpeker at likestilling og deltakelse er de to absolutt viktigste prioriteringene.
Det vanskelig å forstå at noen kan se jentenes hopping i Vikersundbakken som noe annet enn et langt skritt i riktig retning. Det er enda vanskeligere å forstå at noen fortsatt er motstandere av denne utviklingen. Selvsagt skal idrett være for alle. Selvsagt skal kvinner delta på de arenaer de selv ønsker. Selvsagt skal kvinner hoppe i de største bakkene.
Jeg synes det er veldig positivt dersom spørsmålet fra Hjemdal er ett tegn på at Fremskrittspartiet fremover vil engasjere seg mer i likestillingskampen både generelt, og i idretten spesielt. Frem til nå har det dessverre vært svært sjelden vi har sett Fremskrittspartiet engasjere seg. Ikke minst håper jeg engasjementet består også når medias oppmerksomhet er mindre enn akkurat nå, og behovet derfor er ekstra stort. Likestillingskampen trenger flere røster som tar plass og sier fra om at vi forventer og krever at samfunnet og også idretten blir likestilt.
Idretten er en selvstendig organisasjon og det er de som har ansvaret for å endre idrettens strukturer. Når det gjelder kvinnehopp har Norge vært en pådriver og en kraft for endring internasjonalt. Rennet i Vikersund hadde ikke skjedd uten utrettelig innsats fra det norske skimiljøet – fra ledere, trenere og ikke minst fra utøvere som har stått på barrikaden og talt FIS midt i mot.
Den kampen har de regjeringens fulle støtte i – uansett når og hvor det er behov for å ha den.