Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1810 (2022-2023)
Innlevert: 22.03.2023
Sendt: 27.03.2023
Besvart: 11.04.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvorfor har ikke Miljødirektoratet sett på om krav til oppfyllelse av bærekraftskriterier i forbindelse med biodrivstoff, som selges utenfor omsetningskravet, kan kobles mot fritak for veibruksavgift?

Begrunnelse

I en rapport fra Miljødirektoratet konkluderes det med at “hvis målet er at alt biodrivstoff skal oppfylle bærekraftskriterier, også det som selges utover omsetningskravet, er det trolig mer treffsikkert å stille som vilkår for avgiftsfordeler…” I samme avsnitt diskuteres kun CO₂-avgiften, og det sies her at dagens innretning gjør at fritak fra CO₂-avgiften ikke kan brukes grunnet sin innretning. Men et fritak for veibruksavgift er ikke diskutert som mulighet her, til tross for at fritak for veibruksavgift for biodrivstoff eksplisitt nevnes i budsjettforliket.
Samfunnet står overfor en formidabel omstilling. Innen 2030 skal klare å kutte minst 55 prosent av Norges klimagassutslipp. Skal vi klare dette må vi ha folk med oss. Vi må ha selskaper med oss, vi må ha sjefer med oss, vi må statlige foretak med oss. Vi må gjøre det mulig for alle som vil bidra og bidra til å kutte utslipp. Flere av entreprenørene, de statlige foretakene, kommuner og bedrifter har satt klimamål som er avhengige av bruk av biodrivstoff.
Det er derfor det er så avgjørende at du får på plass et rapporteringssystem for biodrivstoff utover omsetningskravet, og gjøre det enkelt å regne inn i realiserte utslippskutt. Dette handler om at de som har satt seg ambisiøse klimamål og ikke kan elektrifisere all sin maskinpark eller alle sin tyngste transport, likevel kan nå målene ved å bruke biodrivstoff der det er den eneste tilgjengelige løsningen. Bruk av biodrivstoff vil for mange av disse fremskynde teknologiskiftet grunnet den høye prisen på biodrivstoff.
Det er bra at Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet, på bakgrunn av budsjettavtalen med SV, om å utrede hvordan en slik ordning kan se ut. Det rare er at Miljødirektoratet ikke har svart på oppgaven, men i stedet avvist den. Oppgaven var å utrede et rapporteringssystem for biodrivstoff utover omsetningskravet. Det har departementet ikke fått.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg er helt enig i at vi er avhengig av å ha med oss befolkning, næringsliv og offentlige virksomheter i den grønne omstillingen. Klimaengasjement er viktig, og det er positivt at aktører tenker gjennom hvordan de kan bidra og setter seg mål for sin virksomhet.
Regjeringen har økt omsetningskravet for veitrafikk og innført omsetningskrav for ikke-veigående maskiner for bruk av avansert biodrivstoff. Vi har også hatt omsetningskrav for sjøfart og luftfart på høring. Omsetningskrav for biodrivstoff er i seg selv styringseffektive virkemidler. I det ligger det at vi i prinsippet kan få så mye biodrivstoff vi ønsker gjennom å øke kravene. Når vi likevel begrenser bruken av biodrivstoff, så er det blant annet fordi behovet for nasjonale utslippskutt må balanseres mot globale hensyn til natur, matproduksjon og arealbruk. Det er mulig for aktører som ønsker det å kjøpe biodrivstoff utover omsetningskravene dersom de avtaler dette direkte med omsetter.
Til det konkrete spørsmålet om kobling av bærekraftskriterier til et avgiftsfritak viser jeg til at ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2022 vedtok Stortinget 17. juni 2022 følgende anmodningsvedtak (nr. 837):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tilsvarende modell som Sverige for Norge for avansert biodrivstoff, og snarest mulig utarbeide et rapporteringssystem for bruk av bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet, som oppfyller bærekraftskriteriene for biodrivstoff, og som ikke inneholder biodrivstoff med avskogingsrisiko. Dersom Sverige i prosessen med EU-kommisjonen ikke får gjennomslag for den foreslåtte modellen, bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny modell.»

Anmodningsvedtaket består av to deler. Det bes for det første om «et rapporteringssystem for bruk av bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet» og for det andre om «en tilsvarende [avgifts-]modell som Sverige […] for avansert biodrivstoff».
Regjeringen rapporterte på oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 LS (2022-2023) for Klima- og miljødepartementet og i Meld. St. 4 (2022-2023) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2021–2022.
Begge steder fremkommer det at Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede et rapporteringssystem for biodrivstoff utenfor omsetningskravet. Rapporten det vises til i spørsmålet, er svar på dette oppdraget. Rapporten er nå til behandling i departementet.
Videre fremkommer det både i Prop. 1 LS (2022-2023) og i Meld. St. 4 (2022-2023) at anmodningsvedtakets punkt om avgifter må vurderes frem mot 2024-budsjettet. Skatter og avgifter er finansministerens konstitusjonelle ansvarsområde og vurderinger av veibruksavgiften var ikke en del av Klima- og miljødepartementets oppdrag til Miljødirektoratet. Dette fremkommer også av Miljødirektoratets rapport hvor det står at

«Avgifter er Finansdepartementets ansvarsområde, og departementet har fått ansvar for å svare ut delen av anmodningsvedtaket vedrørende avgifter.»