Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1811 (2022-2023)
Innlevert: 23.03.2023
Sendt: 27.03.2023
Besvart: 11.04.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Equinor og oljeindustrien eksporterer årlig 100 000-150 000 tonn såkalt produsert vann til Danmark. Dette er giftig avfall fra oljeindustrien, som Equinor og oljeindustrien ikke har bygd opp tilstrekkelig kapasitet for å håndtere i Norge. På et møte 31. mars er det ventet at danske miljømyndigheter strammer inn vilkårene i miljøgodkjennelsen for selskapet som håndterer det giftige avfallet.
Kan statsråden bekrefte at Norge har en plan for hvordan det giftige avfallet skal håndteres i Norge om eksporten til Danmark stoppes?

Begrunnelse

Equinor og andre deler av norsk oljeindustri har siden slutten av 1990-tallet eksportert såkalt produsert vann fra oljeindustrien til Danmark. Dette er giftig avfall, som selv etter behandling og rensing inneholder giftige stoffer. Bakgrunnen for eksporten til Danmark har delvis handlet om at det var billigere å eksportere avfallet til Danmark, og delvis at Danmark tidligere hadde høyere tillatte grenseverdier.
Eksporten har siden dag én vært omstridt juridisk, da den bryter med Baselkonvensjon. Man kan også argumentere for at eksporten også bryter med forurensingsloven og prinsippet om at forurenser betaler. For i stedet for å betale for rensing i Norge, har Equinor unngått kostnader ved å sende avfallet til Danmark. I 1999 var eksporten på i underkant av 25.000 tonn. Nå er den årlig 100.000-150.000 tonn.
Med bakgrunn i miljøkonsekvensene av at det produserte oljevannet slippes ut i danske farvann etter behandling har det hele veien vært omstridt lokalt. Det siste halvåret har den danske avisen Zetland avdekket flere kritikkverdige forhold rundt miljøgodkjennelsen til RGS Nordic, og dette har nå blitt en nasjonal sak. Det har blant annet blitt avdekket at miljøgodkjennelsen ikke har blitt oppdatert etter at grenseverdiene for forurensing ble strammet inn i 2018, noe som er et lovbrudd. I 2022 kom det også frem at RGS Nordic ikke bruker best available technology, slik EU krever.
I slutten av mars er det ventet at Miljøstyrelsen, det danske Miljødirektoratet, vil stramme inn kravene i miljøgodkjennelsen. Ifølge RGS Nordic vil dette i praksis være en stenging av anlegget.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: I Norge er det næringslivets ansvar å sikre forsvarlig behandling av avfallet de genererer. Anlegg som håndterer farlig avfall, må ha tillatelse etter forurensningsloven.
Det finnes flere norske anlegg med tillatelse til å behandle farlig avfall i form av oljeholdig vann. Norske avfallsprodusenter har også mulighet til å kjøpe tjenester for behandling av oljeholdig vann og slopvann i utlandet, så lenge det gjøres i tråd med EUs forordning om grensekryss.
Miljødirektoratet må likevel godkjenne eksport av avfall. Miljødirektoratets saksbehandling av eksportsøknader består blant annet av å vurdere mottaksanleggets tillatelse og behandlingsprosess, før søknad oversendes for behandling hos mottakerlandets miljømyndigheter. Mottakerlandets miljømyndigheter er ansvarlig for å følge opp at anlegg som tar imot avfallet driftes forsvarlig og innenfor gjeldende tillatelser. EUs forordning om grensekryss inneholder prosedyrer for hva som skal gjøres dersom avfall ikke kan behandles forsvarlig. I slike tilfeller vil det kunne være aktuelt å trekke samtykket til å eksportere avfall.
Miljødirektoratet har løpende dialog med danske myndigheter, men har ikke mottatt informasjon om at det aktuelle anlegget ikke behandler avfallet forsvarlig. Miljøstyrelsen i Danmark har imidlertid nylig varslet innstramming av nåværende praksis for import av oljeholdig vann fra Norge til sluttbehandling i Danmark, og Miljødirektoratet har publisert en fagmelding om dette på sine nettsider 28. mars 2023. Det er viktig at næringslivet holder seg oppdatert på utviklingen og planlegger for fremtiden.