Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1803 (2022-2023)
Innlevert: 24.03.2023
Sendt: 24.03.2023
Besvart: 31.03.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Norges konkurransekraft er helt avhengig av en effektiv og fremoverlent offentlig sektor, og Kommunaldepartementet fikk hele 70 høringssvar til strategien for eID i offentlig sektor. En betydelig andel av høringsinnspillene kom fra enkeltbedrifter, finansinstitusjoner og næringslivsorganisasjoner.
Når kommer regjeringen med den varslede handlingsplanen for eID som næringslivet venter på, og hvilke tanker har statsråden så langt gjort seg om høringsinnspillene som har kommet?

Begrunnelse

Samarbeidet mellom offentlig og privat sektor har gjort Norge til et av de mest digitaliserte landene i verden. Dette gir Norge store samfunnsmessige gevinster i form av økt konkurransekraft og produktivitet sammenlignet med andre land. Mange digitale tjenester er også en viktig grunn til at norsk økonomi og norsk næringsliv klarte seg bra gjennom koronapandemien. Suksess i dag er imidlertid ingen garanti for suksess i fremtiden, og det er derfor viktig at arbeidet med eID i offentlig sektor ikke stopper opp. Fremskrittspartiet mener at økt satsing på IKT og bredbånd er nøkkelen til fremtidig velferd og vekst i Norge, og vi vil sikre at digitalisering og effektivisering i samfunnet kan forsterkes gjennom økt samhandling, forenkling og bruk av digitale løsninger i ulike samfunnssektorer.
Regjeringen sendte utkastet til ny strategi for eID i offentlig sektor på høring 20. juni 2022 med høringsfrist 22. august samme år. Dette er omtrent et halvt år siden, og jeg legger til grunn at Kommunaldepartementet har brukt disse månedene til å sette seg grundig inn i høringssvarene.
Detaljene varierer, men høringssvarene peker likevel i samme retning. For eksempel er næringslivet tydelig på at man støtter de overordnede målene som ligger til grunn for en offentlig eID-strategi, samtidig som næringslivet er like tydelig på at man må videreføre og videreutvikle det gode samarbeidet mellom privat og offentlig sektor om eID. Undertegnede mener at dette er en fornuftig tilnærming og raskeste vei til målet om å redusere digitalt utenforskap.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: I grunngivinga peikar representanten på eit veldig viktig poeng, nemleg det gode samarbeidet det offentlege har hatt med privat sektor i arbeidet med å få stor utbreiing og bruk av eID i Noreg. Høyringa viste at dette samarbeidet så langt har vore formålstenleg, men at det også er nokre utfordringar når det gjeld utbreiing hos mellom anna personar med verje, barn under 12 år og utlendingar. I strategien er det derfor lagt opp til at dette skal greiast ut nærare for å sørgje for at så mange som mogleg kan få nyte fordelane med det digitale Noreg.
Departementet har arbeidet med å sørgje for at gode innspel frå høyringa langt på veg blir vareteken, og eg planlegg å lansere strategien rett over påske. I strategien er det lagt opp til at tiltaka skal vidareutviklast i ein handlingsplan; handlingsplanen vil konkretisere kva som skal greiast ut vidare, kva tiltak regjeringa ønskjer å prioritere, og dessutan kva for offentlege organ og private verksemder som bør inkluderast i det vidare arbeidet. Arbeidet med handlingsplanen vil først ta til når strategien er lansert, men eg håpar at handlingsplanen kan ferdigstillast i løpet av inneverande år.
Høyringsinnspela peika langt på veg på at mange av dei foreslåtte tiltaka er overmodne, og at fleire burde setjast i verk. Dette gjaldt særleg behovet for gode fullmaktsløysingar, digital inkludering, eID-løysingar for tilsette og at det blir sikra utbreiing av eID på eit høgt tryggingsnivå til alle med behov for det.
Når det gjeld eID-løsninger spesielt, er vi avhengig av eit godt samarbeid med privat sektor for å greie ut nærare kva som er dei beste løysingane for eit inkluderande digitalt samfunn. Dette kjem særleg på spissen med krava til ei europeisk digital lommebok i (eIDAS 2.0), som krev at det offentlege er ansvarleg for at alle fysiske personar skal kunne få ein eID på det høgaste tryggingsnivået. Dette stiller eit særleg krav til utbreiing og ein sterkare regi frå det offentlege. Når det er sagt vil vi vere avhengig av god samhandling med marknadsaktørane, både når det gjeld kunnskap, infrastruktur og teknologisk kompetanse – for ikkje å snakke om eigenskapen til å få løysingane ut til befolkninga på ein trygg og tillitsfull måte.