Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1809 (2022-2023)
Innlevert: 24.03.2023
Sendt: 24.03.2023
Besvart: 11.04.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Miljødirektoratet er blitt bedt om å utrgreie eit system for flytende biodrivstoff utover omsetningskravet. Eit slikt system er avgjerende for å realisere raske utsleppskutt i bygg, anlegg og transportsektoren. Miljødirektoratet har imidlertid i sitt svar ikkje foreslått noko system, men i staden konkludert med at en forskriftsfesting av rapportering er juridisk vanskeleg.
Vil klima- og miljøministeren be om at Miljødirektoratet gjer eit nytt forsøk på å svare på oppgåva, slik at ei løysing kan settast i verk snarest?

Begrunnelse

Samfunnet står framfor ei formidabel omstilling. Innan 2030 skal minst 55 prosent av Norske klimagassutslepp kuttast. Skal vi klare dette må vi ha folk med oss. Vi må ha verksemder, leiarar , offentleg sektor og statlege foretak med oss. Vi må gjere det mogleg for alle som vil kutte utslipp å bidra. Fleire entreprenørar, statlege foretak, kommuner og verksemder har sett seg klimamål som er avhengige av bruk av biodrivstoff.
Det er difor avgjerande å få på plass eit rapporteringssystem for biodrivstoff utover omsetningskravet, slik at det vert enkelt å rekne ut realiserte utsleppskutt. Dette handlar om at dei som har satt seg ambisiøse klimamål, men som i dag ikkje kan elektrifisere all sin maskinpark eller all sin tungtransport, likevel kan nå måla ved å bruke biodrivstoff der det er den einaste tilgjengelige løysinga. Bruk av biodrivstoff vil for mange av desse kunne framskunde teknologiskiftet grunnet av den høge prisen på drivstoff.
Det er difor positivt at Klima- og miljødepartementet har bede Miljødirektoratet om å utgreie korleis ei slik ordning kan sjå ut. Det er rart at Miljødirektoratet ikkje har svara på oppgåva, men i staden avvist den. Oppgåva var å utgreie eit rapporteringssystem for biodrivstoff utover omsetningskravet. Det har departementet ikke fått.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen har store ambisjoner når det gjelder utnyttelse av bioressursene som en del av det grønne skiftet. Jeg er enig i at det er viktig å legge til rette for å realisere utslippskutt i bygg, anlegg og transportsektoren, men behovet for raske utslippskutt kan ikke gå på bekostning av avskogingsrisiko og arealbruksutfordringer internasjonalt. Bruk av bioressurser er en viktig del av løsningen, men også et område der det er behov for å være varsom. Skog tar opp karbon, og er viktig karbonlager og levested for natur. Det er derfor helt avgjørende å sikre at import av biodrivstoff til Norge ikke øker global utslipp, medfører naturødeleggelser, svekker verdens matproduksjon og matsikkerhet.
Den beste måten å sikre forsvarlig bruk av biodrivstoff på er derfor å regulere bruken gjennom omsetningskrav. Omsetningskravene er styringseffektive virkemidler som gir oss så mye biodrivstoff vi mener er forsvarlig. Det gir oss mulighet til å:

1) Vurdere samlet behov ut fra hva vi mener er fornuftig i global sammenheng opp mot behovet for nasjonale utslippsreduksjoner for å oppfylle Norges klimaforpliktelser
2) Mulighet til å prioritere mellom ulike transportformer ut fra en vurdering av hvor behovet er størst, og nullutslippsteknologi er lengst unna
3) Stille bærekraftskriterier, kreve rapportering og føre tilsyn.

Dette er årsaken til at omsetningskrav er og bør være det sentrale virkemiddelet for å fremme bruk av biodrivstoff. Denne regjeringen har økt omsetningskravet for veitrafikk og innført omsetningskrav for ikke-veigående maskiner for bruk av avansert biodrivstoff. Vi har også hatt omsetningskrav for sjøfart og luftfart på høring. Miljødirektoratet har nylig levert en rapport med forslag til ett nytt delkrav til A-råstoff i omsetningskravet for veitrafikk. Formålet med å innføre et delkrav til A-råstoff er å forbedre den globale klimaeffekten av omsetningskravet, ved å vri omsetningskravet fra B-råstoff mot A-råstoff som har bedre bærekraftsegenskaper. Et stabilt hjemmemarked for A-liste biodrivstoff vil også ta ned risiko for potensielle norske biodrivstoffprodusenter. Sterk etterspørsel i europeiske land etter biodrivstoff av B-råstoff, gir brukt matolje høy økonomisk verdi som drivstoff. Høy etterspørsel etter B-råstoff kan bidra til økt press på jomfruelige oljer, herunder palmeolje og økt risiko for indirekte arealbruksendringer ved å kunne fortrenge matproduksjon.
Rapporten fra Miljødirektoratet anbefaler at en statlig innkjøpsveiledning utredes og peker på vesentlige innvendinger mot å forskriftsfeste rapporteringskrav. Rapporten er nå til behandling i departementet. Departementet ser ikke at det er behov for å be Miljødirektoratet gjøre et nytt forsøk på å svare på oppgaven.