Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:1826 (2022-2023)
Innlevert: 26.03.2023
Sendt: 27.03.2023
Besvart på vegne av: Statsministeren
Besvart: 11.04.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hva står i «samfunnskontrakten» statsministeren nevner om forutsigbarhet fra myndighetene sin side?

Begrunnelse

Når Fremskrittspartiet stilte mange spørsmål om norsk næringsliv og rammevilkår viste statsministeren til en samfunnskontrakt. Denne samfunnskontrakten har jeg slitt med å finne på regjeringen sin hjemmeside. Men statsministeren snakker kun om forpliktelsene til den ene parten og ingenting om myndighetene sine forpliktelser. Et eksempel som bidrar til at flere og flere snakker om politisk risiko i Norge er det som skjedde 28. september 2022 da regjeringen kom med et skattesjokk som rammet næringslivet.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: «Samfunnskontrakt» er ikke et nytt begrep som denne regjeringen har introdusert. Ideen er hvert fall like gammel som ideen om et samfunn og en sivilisasjon. Når tilliten i det norske samfunnet er så høy som den er, mener jeg det betyr at vi har en god felles forståelse av samfunnskontrakten, hva som kreves av oss, og hva vi kan forvente å få tilbake.
Det finnes mange typer og former for «samfunnskontrakter». Min oppgave som næringsminister er å legge til rette for at virksomheter og ansatte kan skape verdier. Disse verdiene danner grunnlaget for vår velferd nå og fremover. I dette ligger det å ivareta rettsikkerhet, tilstrekkelig forutberegnelighet og demokratisk forankring.
Virksomheter, deres ansatte og eiere er del av et samfunn. I Norge trekker vi veksler på naturen, en kompetent arbeidsstyrke, et sosialt sikkerhetsnett, infrastruktur, en velfungerende offentlig sektor, lover og regler og et velferdssamfunn. Et godt samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter har resultert i klare kjøreregler i arbeidslivet. Det er tilgang på kapital og forholdsvis enkelt å starte bedrift i Norge. Mange virksomheter nyter også godt av næringspolitiske virkemidler. Dette gjelder både i normale tider og i tider med større utfordringer, som nå. Dette er verdier vi ikke må ta som en selvfølge. For å finansiere dette og et velferdssamfunn trenger det offentlige inntekter fra skatter og avgifter. I en situasjon hvor prisene har økt mye og uforutsett bl.a. pga. krigen i Ukraina og virkninger av den er det også blitt nødvendig med midlertidige eller situasjonstilpassede tiltak (høyprisbidraget fra kraftproduksjon og den ekstra arbeidsgiveravgiften). Virksomheter, deres ansatte og eiere er derfor del av et spleiselag, eller om en vil – en samfunnskontrakt.
Jeg tar oppfatninger om rammevilkår og politisk risiko på alvor. Vi skal verdsette dem som tar risiko og skaper verdier, enten det er i ny og klimavennlig industri, i oppdrett eller i nye tjenestenæringer. La meg si det tydelig: Vi ønsker ikke at noen skal ryke og reise, vi ønsker at driftige og dyktige folk skal bli i Norge og fortsette med å skape og dele.
Skatteendringene regjeringen har gjort, påvirker særlig næringsvirksomhet med store overskudd fra utnyttelse av våre felles naturressurser, og de gjør at de bidrar enda mer til fellesskapet. Grunnrenteskatten for havbruk er nå justert etter høringen og innspill fra næringen. Sett bort fra de midlertidige eller situasjonstilpassede tiltakene samt skatteendringene for næringer som høster grunnrente, anslås skatte- og avgiftsnivået for næringslivet å bli redusert noe fra 2022 til 2023. Selskapsskatten er forholdsvis lav, den effektive formuesskatten for aksjer er lavere i 2023 enn den var i 2013, og beskatning av aksjeinntekter i Norge er ikke særskilt høy internasjonalt.
Regjeringen jobber for gode rammevilkår som legger til rette for økt samlet verdiskaping. I fjor økte bedriftsinvesteringene i Norge med nesten 15 prosent. Vi må tilbake til høy-konjunkturen i 2007 for å finne en like høy vekst i et enkeltår. Investeringsnivået i næringslivet er nå høyt, også i et historisk perspektiv. Det skriver også NHO i sin nyeste rapport. Nye tall fra Norges Bank tilsier at bedriftene vil øke investeringene noe også fremover. Det at vi fikk over 100 000 nye jobber i privat sektor bare i 2022, er en klar indikasjon på at norske bedrifter går godt. Dette er positive tegn i en tid med en rekke utfordringer. De tilsier at vi gjør noe riktig.