Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1835 (2022-2023)
Innlevert: 27.03.2023
Sendt: 28.03.2023
Besvart: 12.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å forhindre at politiet henlegger straffesaker med kjent gjerningsperson?

Begrunnelse

Det at straffesaker med kjent gjerningsperson henlegges, er egnet til å støte den allmenne rettsfølelse og kan over tid også til å svekke befolkningens tillit til politiet. Det å inngi en anmeldelse hvor man vet – kanskje også har samlet bevis for – hvem som er gjerningspersonen, for at anmeldelsen deretter blir henlagt av politiet uten at det foretas særlig etterforskning, oppleves svært frustrerende for den som anmelder.
Av Hurdalsplattformen s. 66 fremgår det at regjeringen vil:

«Gjennomføre eit etterforskingsløft og styrkje påtalemakta».

Det å gjennomføre et etterforskningsløft burde bidra til å forhindre at politiet må henlegge straffesaker med kjent gjerningsperson. Slik spørsmålsstiller ser det, er dette et spørsmål om ressurser og prioriteringer på politibudsjettet. Prioriterer man politiets operative evne og etterforskningskapasitet, eller prioriterer man byråkrati, kontorstruktur og distriktspolitikk. Det bes derfor om statsrådens tilbakemelding på hva hun vil gjøre for å forhindre at politiet henlegger straffesaker med kjent gjerningsperson.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis vil jeg bemerke at det kan være ulike årsaker til at saker med kjent antatt gjerningsperson henlegges, for eksempel dersom intet straffbart forhold er bevist, eller på bevisets stilling. I det følgende vil jeg særlig kommentere det som knytter seg til saker med antatt kjent gjerningsperson som henlegges grunnet ikke-forholdsmessig ressursbruk eller manglende saksbehandlingskapasitet, som jeg oppfatter at representantens spørsmål dreier seg om. For mange slike henleggelser kan svekke tilliten til politiet.
Etter straffeprosessloven skal etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. I praksis har ikke politiet mulighet til å etterforske alle lovbrudd som det blir kjent med gjennom en anmeldelse eller på annen måte, slik at det må foretas en prioritering.
Riksadvokatembetet har som øverste faglig myndighet for straffesaksbehandlingen gitt detaljerte føringer for å sikre at de saker som henlegges skjer etter en grundig faglig forsvarlig vurdering. Adgangen til å henlegge saker på grunn av ikke forholdsmessig ressursbruk/manglende saksbehandlingskapasitet er i henhold til riksadvokatens rundskriv 3/2016 begrenset og skal som utgangspunkt kun skje i saker med ukjent gjerningsperson, primært i mindre alvorlige saker, og etter nærmere angitt vurderinger. Alvorlige og prioriterte lovbrudd skal ikke henlegges med denne begrunnelsen.
Saker med antatt kjent gjerningsperson skal i henhold til riksadvokatens føringer som utgangspunkt ikke henlegges på grunn av manglende kapasitet mv. Kun unntaksvis kan slike saker henlegges og adgangen til henleggelse er meget snever, også for de mindre alvorlige sakene, med mindre det dreier seg om bagatellmessige forhold. Hver enkelt sak må undergis en konkret vurdering hvor det blant annet må ses hen til sakens alvor og sannsynlighet for at etterforskning vil lede til oppklaring og straffeansvar. Det er gitt regler om særskilt grundig behandling av klager på slike henleggelser hvor statsadvokaten må innhente redegjørelse fra politidistriktenes ledelse.
Jeg har tillit til at Den høyere påtalemyndighet og at påtalemyndigheten i politiet følger de gjeldene reglene på området.
Mitt departement har oppmerksomhet på å bedre oppklaringsprosenten, og dette er fremhevet som tema i styringsdialogen med Riksadvokatembetet og Politidirektoratet. Regjeringen jobber også for å realisere Hurdalsplattformens ambisjoner å styrke etterforskingen og styrke påtalemyndigheten. Noe er allerede gjort gjennom økte midler til politi og påtalemyndighet, samt at påtalemyndigheten i politiet er synliggjort med eget budsjettkapittel i statsbudsjettet I 2022 ble bevilgningen til påtalemyndigheten i politiet økt med 36,3 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2023 ble satsingen trappet opp med ytterligere 11 mill. kroner. Bevilgningene skal sørge får både økt kapasitet og kompetansetiltak, slik at flere straffesaker både blir etterforsket og iretteført. Regjeringen vil følge opp videre. Hvilke tiltak som kan være aktuelle må løses i dialog med fagmyndigheten og hvilke ressurser som evt. stilles til disposisjon avgjøres gjennom de ordinære budsjettprosesser.