Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1839 (2022-2023)
Innlevert: 27.03.2023
Sendt: 28.03.2023
Besvart: 13.04.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Når vil regjeringens interne utredningsarbeid om norsk ratifikasjon av Kampala-tillegget være klart og på hvilken måte vil konklusjonen presenteres?

Begrunnelse

For tredje gang siden 2020 behandler Stortinget nå et forslag fra Rødt om at Norge ratifiserer Kampala-tillegget til Roma-vedtektene, som gir Den internasjonale straffedomstolen (ICC) jurisdiksjon til å straffeforfølge ledere for aggresjonsforbrytelse (folkerettsstridig angrepskrig). Rødt fremmer i år forslaget sammen med et forslag om å støtte det ukrainske initiativet om et internasjonalt spesialtribunal for å straffeforfølge det russiske lederskapet for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina.
Norske regjeringer har til nå unnlatt å gå inn for ratifikasjon av Kampala-tillegget.
Dette har ført til kritikk fra anerkjente folkerettseksperter. Benjamin Ferencz var aktor i Nürnbergprosessen og ledet etterforskningen av nazister som deltok i jødeutryddelsen. I forbindelse med behandling av Rødts forslag i 2020, uttalte Ferencz at stater som ikke ratifiserer Kampala-tillegget fremstår som hyklerske. Ferencz minnet også om lærdommen fra etterkrigsoppgjøret om at angrepskrig er den største krigsforbrytelsen og at for å unngå nye kriger og grusomhetene som følger med, må staters ledere stilles strafferettslig til ansvar for angrepskrig.
24. mars uttalte folkerettsekspert Phillippe Sands til Morgenbladet at han er «dypt skuffet» over Norges nøling både når det gjelder å støtte opprettelsen av et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina og ratifikasjon av Kampala-tillegget. Samme dag sa statssekretær Eivind Vad Petersson at utenriksdepartementet har satt i gang et internt utredningsarbeid for å vurdere om tidligere innvendingene mot å ratifisere Kampala-tillegget fremdeles står seg eller ikke og antyder at regjeringen er åpen for å snu i spørsmålet. Spørsmålsstiller ønsker dette velkommen.
I 2020 viste Rødt til at flertallet av Russlands europeiske nabostater som frykter russisk aggresjon har ratifisert Kampala-tillegget, og at Norge burde gjøre det samme både for å styrke vårt rettsvern mot angrepskrig og for å bidra til det internasjonale arbeidet for å avskrekke statsledere fra å starte nye kriger. Spørsmålsstiller mener det haster at Norge stiller seg på riktig side i spørsmålet om å bidra til straffeforfølgelse av aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina og å bidra til generell håndhevelse av folkerettens forbud mot angrepskrig.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Spørsmålet om ratifikasjon av Roma-vedtektenes tillegg om aggresjonsforbrytelser (Kampala-tillegget) og kriminalisering av angrepskrig i straffeloven har vært diskutert i Stortinget en rekke ganger, sist i forbindelse med behandling av Dokument 8:122 S (2021-2022) datert 2. mars 2022.
Aggresjonsforbrytelsen har vært en vanskelig og splittende sak for Den internasjonale straffedomstolens (ICC) statsparter i flere tiår. Norge støtter målsetningen om et individuelt strafferettslig ansvar for statsledere og militære ledere som beordrer aggresjonshandlinger. Imidlertid har Norge, i likhet med flere andre stater, fra Roma-vedtektene ble framforhandlet og gjennom skiftende regjeringer, sett en del utfordringer knyttet til å inkludere aggresjonsforbrytelsen i Roma-vedtektene. I lys av Russlands folkerettsstridige aggresjonshandlinger og den internasjonale utviklingen i kjølvannet av Russlands grove folkerettsbrudd, inkludert forslag om opprettelse av et eget spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina, er det imidlertid nå naturlig å foreta en ny vurdering av dette spørsmålet. Dette ble tilkjennegjort i min uttalelse av 20. februar d.å. til Stortingets justiskomité i forbindelse med behandlingen Dokument 8:110 S (2022-2023).
Spørsmålet om ratifikasjon av aggresjonsforbrytelsen anses som en prinsipielt viktig sak av utenrikspolitisk og nasjonal betydning. ICC bygger på prinsippet om komplementaritet, som innebærer at domstolen kun trer inn der en stat selv ikke er i stand til eller er villig til å gjennomføre straffeforfølgning på genuint vis. Ratifikasjon vil derfor også utløse spørsmål om innføring av et eget straffebud om aggresjonsforbrytelsen i straffeloven. Dette krever grundige vurderinger i tråd med utredningsinstruksen. Hvilken form det er hensiktsmessig å presentere konklusjonen på, vil bli vurdert etter hvert som utredningen tar form. Det må påregnes at prosessen vil ta noe tid. Den internasjonale situasjonen med krig i Ukraina, og gjennomføring av omfattende sanksjoner mot Russland som reaksjon på dette, medfører et stort press på saksbehandlings- og utredningsressursene i departementet. Dette får også innvirkning på hvilke ressurser som er tilgjengelige for å løse andre oppgaver, derunder utredning av spørsmålet om ratifikasjon av Kampala-tillegget.