Bjørnar Moxnes (R): Når vil regjeringens interne utredningsarbeid om norsk ratifikasjon av Kampala-tillegget være klart og på hvilken måte vil konklusjonen presenteres?
Begrunnelse
For tredje gang siden 2020 behandler Stortinget nå et forslag fra Rødt om at Norge ratifiserer Kampala-tillegget til Roma-vedtektene, som gir Den internasjonale straffedomstolen (ICC) jurisdiksjon til å straffeforfølge ledere for aggresjonsforbrytelse (folkerettsstridig angrepskrig). Rødt fremmer i år forslaget sammen med et forslag om å støtte det ukrainske initiativet om et internasjonalt spesialtribunal for å straffeforfølge det russiske lederskapet for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina.
Norske regjeringer har til nå unnlatt å gå inn for ratifikasjon av Kampala-tillegget.
Dette har ført til kritikk fra anerkjente folkerettseksperter. Benjamin Ferencz var aktor i Nürnbergprosessen og ledet etterforskningen av nazister som deltok i jødeutryddelsen. I forbindelse med behandling av Rødts forslag i 2020, uttalte Ferencz at stater som ikke ratifiserer Kampala-tillegget fremstår som hyklerske. Ferencz minnet også om lærdommen fra etterkrigsoppgjøret om at angrepskrig er den største krigsforbrytelsen og at for å unngå nye kriger og grusomhetene som følger med, må staters ledere stilles strafferettslig til ansvar for angrepskrig.
24. mars uttalte folkerettsekspert Phillippe Sands til Morgenbladet at han er «dypt skuffet» over Norges nøling både når det gjelder å støtte opprettelsen av et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina og ratifikasjon av Kampala-tillegget. Samme dag sa statssekretær Eivind Vad Petersson at utenriksdepartementet har satt i gang et internt utredningsarbeid for å vurdere om tidligere innvendingene mot å ratifisere Kampala-tillegget fremdeles står seg eller ikke og antyder at regjeringen er åpen for å snu i spørsmålet. Spørsmålsstiller ønsker dette velkommen.
I 2020 viste Rødt til at flertallet av Russlands europeiske nabostater som frykter russisk aggresjon har ratifisert Kampala-tillegget, og at Norge burde gjøre det samme både for å styrke vårt rettsvern mot angrepskrig og for å bidra til det internasjonale arbeidet for å avskrekke statsledere fra å starte nye kriger. Spørsmålsstiller mener det haster at Norge stiller seg på riktig side i spørsmålet om å bidra til straffeforfølgelse av aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina og å bidra til generell håndhevelse av folkerettens forbud mot angrepskrig.