Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1847 (2022-2023)
Innlevert: 28.03.2023
Sendt: 28.03.2023
Besvart: 14.04.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil statsråden gi sin støtte til rektoren på Drammen videregående skole som minnet elevene på at det ikke er greit å forlate undervisningen for å be, men at det må skje i friminutter og/eller før/etter skoletid?

Begrunnelse

Rektoren på Drammen videregående skole la nylig ut følgende melding på skolens nettsider:
«Det er nå ramadan for våre muslimske elever. I den forbindelse er det økt fokus på bønn. Vi opplever at elever forlater undervisningstid for å be. Det er ikke greit å forlate undervisning eller komme for sent til timer med denne begrunnelsen. Dette vil kunne gi grunnlag for anmerkning.
Jeg vil også presisere at beinstrekk er undervisningstid og skal ikke brukes til bønn. Det er viktig at alle føler seg inkludert på skolen, også troende muslimer, men det er likevel ikke en aktivitet som skal tas i undervisningstiden.»
Dette provoserte enkelte elever og noen gikk så langt som å kalle dette rasisme. Rektoren følte dessverre behov for å slette meldingen da det ble feiltolket.
Fremskrittspartiet har vært klare i sin støtte til rektoren og det bør være en selvfølge at elever følger undervisningen på skolen, så får de som ønsker å be gjøre dette på sin fritid. Dette på samme måte som det er for arbeidstakere. Det at rektoren ble hetset og kritisert for å påpeke dette gjør det ekstra viktig at kunnskapsministeren i likhet med FrP gir full støtte til rektoren.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg er opptatt av at vi skal ha et livssynsåpent samfunn, der alle har respekt for og kunnskap om livssynet til andre. Tros- og livssynssamfunnene er viktige både for enkeltmennesker og for storsamfunnet. Barns tanke- og religionsfrihet er tema i barnekonvensjonen artikkel 14, og det er viktig at skolene respekterer elevene sin tanke- og religionsfrihet. Det følger av opplæringsloven at grunnskolen skal vise respekt for elevene og foreldrene sine religiøse og filosofiske overbevisninger. Videre skal opplæringen samle elevene i en inkluderende opplæring. Elevene skal heller ikke påvirkes til et bestemt livssyn eller en bestemt religion i skolen.
Kommunen og fylkeskommunen kan, som ansvarlige for opplæringen i grunnskolen og videregående opplæring, løse spørsmål knyttet til bønn i skolehverdagen på ulike måter. Skolene kan ha ulike retningslinjer når det gjelder dette. For eksempel har noen skoler et rom elever kan bruke til bønn, mens andre ikke har det. Elever kan ikke kreve et slikt rom, men noen skoler lar elever som ønsker det, bruke et stillerom eller lignende til å be. Elever har ingen særskilt rettighet til å benytte undervisningstiden hverken til bønn eller til andre ting. Elevene har altså ikke rett til å gå ut av en time, forlate en undervisningssituasjon eller komme for seint til en time, fordi man skal be.
I denne sammenheng vil jeg vise til at jeg i forslaget til ny opplæringslov i Prop. 57 L (2022-2023) har foreslått å lovfeste at elevene har rett til å medvirke om alt som gjelder dem selv. Elevene har også i dag rett til å medvirke, og jeg legger til grunn at skolene finner gode løsninger for å inkludere elevene i spørsmål om inkludering og religionsutøvelse. Dette kan de for eksempel gjøre gjennom elevrådet eller andre rådsorganer. Jeg oppfatter at saken stortingsrepresentant Wiborg viser til ble løst gjennom slik dialog med elevrådet.