Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1853 (2022-2023)
Innlevert: 28.03.2023
Sendt: 29.03.2023
Besvart: 14.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Hvor mange barnefamilier boende på asylmottak får stønaden sin avkortet mot barnetrygden, og hvor mye vil det koste å stoppe denne avkortningen?

Begrunnelse

I § 4 av Forskrift om stønad til beboere i asylmottak står det:

«Mottar den stønadsberettigede barnetrygd etter barnetrygdloven § 4, reduseres stønaden for barnet krone for krone fra første utbetaling etter at retten til barnetrygd inntreffer.»

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Ordningen med stønad til beboere i asylmottak gjelder i prinsippet kun beboere i asylmottak som ikke på annen måte er i stand til å dekke sine økonomiske behov. Ytelsene er med andre ord subsidiære. Med dette menes at alle andre forsørgelsesmuligheter, som for eksempel lønn, formue eller barnetrygd, må være uttømt for at beboeren skal ha rett til stønad. Dersom en beboer mottar barnetrygd, skal det foretas en reduksjon i stønaden, jf. § 4 annet ledd i forskrift om stønad til beboere i asylmottak.
I dag er det i overkant av 2 500 barn som bor i asylmottak, hvorav de aller fleste har kommet til Norge etter krigsutbruddet i Ukraina 24. februar 2022. Mange av disse barna har kort botid i asylmottak før de bosettes. Utlendingsdirektoratet (UDI) erfarer at det i dag kun er 43 barn fordelt på 12 enslige forsørgere som det beregnes trekk for i stønad, som følge av mottatt barnetrygd. Gitt dette antallet vil det ifølge UDIs beregninger koste om lag kr 60 000 per måned å avvikle ordningen med stønadsreduksjon for mottatt barnetrygd. Det forholdsvis lave antallet beboere som mottar barnetrygd, har imidlertid sammenheng med at beboeren tidligst har rett til å søke på barnetrygd etter innvilget tillatelse. I dag skjer bosettingen forholdsvis raskt, og dermed er det i dag et lavt antall beboere i asylmottak som mottar barnetrygd. Dersom botiden i asylmottak øker, som følge av for eksempel en lavere bosettingstakt, vil også antallet beboere som får utbetalt barnetrygd, øke.
Gitt et scenario der det i gjennomsnitt er 2 500 beboere i asylmottak med rett på barnetrygd, som altså er om lag antallet barn i asylmottak i dag, vil en avvikling av ordningen få betydelige budsjettmessige konsekvenser. Dersom man tar utgangspunkt i barnetrygdsatsen for barn over 6 år (den laveste satsen) på 1 083 kroner per måned, vil det gi merutgifter på i overkant av 32 mill. kroner per år i økte stønadsutbetalinger om ordningen med trekk avvikles. Legger man de høyeste satsene for barnetrygd til grunn vil beløpet være vesentlig høyere.