Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1856 (2022-2023)
Innlevert: 28.03.2023
Sendt: 29.03.2023
Besvart: 12.04.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Hvordan kan Norge påvirke Hellas til å stanse forfølgelsen av hjelpearbeidere og journalister som forsøker å bistå flyktninger i Middelhavet?

Begrunnelse

Nordmenn står nå i fare for å straffes fordi de forsøker å redde liv. Mange frivillige hjelpearbeidere både i Norge og i Hellas blir nå rettslig forfulgt av greske myndigheter og risikerer opp til flere år i fengsel. Det disse har gjort er å bistå mennesker i nød, formidlet hjelp og dokumentert ulovlige pushbacks som har medført at mennesker har druknet. Media har meldt om flere som står i denne kampen, og Spleisordninger opprettes for å bistå med saksomkostninger. Dette handler om grunnleggende etiske spørsmål, og utfordrer mer enn asyl og flyktningpolitikken i Europa, det handler om plikten til å redde liv, det kan ikke bli kriminelt. Norge har en viktig rolle i dette, både for å ivareta norske statsborgere, men også for å påvirke internasjonalt slik at dette ikke får utvikle seg. Det er derfor viktig å vite hvordan statsråden stiller seg til denne situasjonen, og arbeider for å løse den.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Utenrikstjenesten er kjent med, at det pågår etterforskning av en norsk borger i Hellas. Ambassaden i Aten følger opp saker i Hellas. Generelt når det blir innledet strafferettslig forfølgning mot en norsk borger i utlandet, kan personen det gjelder be om konsulær bistand fra utenrikstjenesten. Omfanget av denne bistanden fremgår av stortingsmeldingen, Meld. St. 12 (2010-2011) om konsulær bistand, og dreier seg i første omgang å sikre at personens rettsikkerhet ivaretas. Norske myndigheter kan ikke påvirke eller involvere seg direkte i straffesaker i utlandet. Det er landets lover og regler som kommer til anvendelse i slike saker. Når rettskraftig dom foreligger, kan det søkes om soningsoverføring til Norge. Slik søknad kan fremmes via norsk ambassade og behandles av Justis- og beredskapsdepartementet.
Norske myndigheter følger flyktning - og migrantsituasjonen i Hellas nøye i samarbeid med EU og øvrige europeiske land. Vi har i ulike fora, som FNs menneskerettighetsråd, tatt opp og uttrykt bekymring for påstander fra medier og NGOer om såkalte „pushbacks“.Vi har videre anmodet greske myndigheter om å grundig etterforske alle slike påstander.
Flyktningkonvensjonen gir rett til å søke internasjonal beskyttelse. Det er viktig å sikre at personer med et beskyttelsesbehov ikke rammes av preventive tiltak mot irregulær migrasjon. Jeg vil gjøre oppmerksom på at Norge gjennom EØS-midlene har bidratt med omfattende innsats for å styrke asyl- og mottakssystemet i Hellas. I tillegg til EØS-midlene har Norge også bistått Hellas på andre måter de siste årene, herunder gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap, personell gjennom EUs støttebyråer og humanitære midler.