Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1860 (2022-2023)
Innlevert: 29.03.2023
Sendt: 29.03.2023
Besvart: 12.04.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Siden finansministeren unnlot å svare på tilsvarende spørsmål i Stortingets muntlige spørretime 29. mars, stiller jeg samme spørsmål skriftlig:
Kan statsråden anslå hva fryste investeringer på mellom 40 og 45 milliarder kroner i havbruksnæringen vil medføre av mindreinntekter til stat og kommune?

Begrunnelse

Statsministeren og finansministeren brukte dagen for fremleggelse av regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruksnæringen til å overbevise oss alle om at denne skatten er "næringsvennlig". For næringsaktørene er det lite som tyder på at de ser på denne skatten som særlig næringsvennlig.
Siden regjeringen slapp grunnrentebomben i september 2022, har investeringer for mellom 40 og 45 milliarder kroner blitt lagt på is. Det er lite som tyder på at disse investeringene kommer tilbake, med regjeringens forslag til skattlegging.
Regjeringen har tidligere antydet at denne skatten vil gi et proveny på 3,5-4 milliarder kroner. Investeringer tilsvarende 40-45 milliarder kroner tilsvarer mange tusen årsverk og stor verdiskaping. Å ikke investere disse 40-45 milliardene vil bety tilsvarende skatte- og inntektstap for det offentlige.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Grunnrenteskatten er næringsvennlig og ikke til hinder for videre vekst i næringen. Med en riktig utformet grunnrenteskatt kan næringen ilegges høy skatt uten at det svekker selskapenes investeringsinsentiver. Gjennom grunnrenteskatten fungerer staten som en passiv investor, der staten dekker den samme andelen av kostnadene som den mottar av inntektene (tilsvarende skattesatsen). Dette skjer uavhengig om en investering blir lønnsom eller ulønnsom. Dersom en havbruksvirksomhet aldri skulle gå med overskudd vil staten dekke sin del av tapet. Disse egenskapene sikrer at investeringer som er lønnsomme for samfunnet før grunnrenteskatt, også vil være lønnsomme for selskapene etter grunnrenteskatt. Tilsvarende vil investeringer som er ulønnsomme for samfunnet før skatt, være ulønnsomme etter skatt.
At selskapene har vært noe tilbakeholdne med investeringer under høringsperioden av grunnrenteskatten, er ikke overraskende. En godt utformet grunnrenteskatt vil legge bedre til rette for stabile rammevilkår fremover og vil ikke hindre videre vekst. Det er ingen grunn til at forslaget skal gi mindreinntekter til stat og kommunene, men derimot økte inntekter gjennom provenyet fra grunnrenteskatten, der halvparten av inntektene skal gå til kommunesektoren.