Svar
Jan Christian Vestre: Den nødvendige omstillingen av verdens energisystemer er blant annet avhengig av sterk satsing på solenergi. Solenergi utgjør nå en betydelig del av energiforsyningen i en rekke land, og veksttakten forventes å øke ytterligere. Bortfallet av russisk gass i europeisk energiforsyning har ført til at satsingen på fornybar energi er ytterligere styrket. Vekst innenfor solenergi er ett av tiltakene for å styrke forsyningssikkerheten og bidra til konkurransedyktige energipriser i Europa. Også i Norge er det økende interesse for solenergi. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår i rapporten Renewables 2022 at verdens samlede produksjonskapasitet for kraft fra solenergi vil tredobles i perioden 2022-2027. IEA vurderer at veksttakten må øke ytterligere dersom verden på en effektiv måte skal nå et netto nullutslipp i 2050. Etterspørselen etter paneler og andre komponenter til solenergianlegg vil derfor vokse sterkt de neste årene.
Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi. Selskapet de siste årene utviklet en betydelig virksomhet innenfor solenergi og har tydelige vekstambisjoner fremover. Selskapet vil derfor være en betydelig kjøper av komponenter til solkraftverk de neste årene.
Den globale produksjonskapasiteten for utstyr til solenergianlegg har i løpet av det siste tiåret i økende grad flyttet fra Europa, Japan og USA til Kina. IEA anslår at Kinas investeringer i produksjonsanlegg for komponenter til solenergianlegg tilsvarer mer enn 50 mrd. amerikanske dollar (IEAs rapport Energy Technology Perspectives 2023). Av verdikjedene samlet, utgjør Kinas andel av verdens produksjon av solcellepaneler mer enn 80 prosent. Så mye som 42 prosent av verdens produksjonskapasitet var i 2021 lokalisert i den kinesiske autonome regionen Xinjiang, og opptil 14 prosent i ett enkelt produksjonsanlegg. Denne sentraliseringen gjør at kjøpere i stor grad vil være prisgitt, og bør ha oppmerksomhet om, menneskerettighets- og arbeidstagerrettighetssituasjonen i denne delen av Kina.
Råmaterialer og komponenter for produksjon av solcellepaneler er i stor grad standardiserte, og de ulike produsentene kan derfor veksle mellom en rekke underleverandører. Dette, i kombinasjon med at kinesiske myndigheter sterkt begrenser muligheten for innsyn, gjør det vanskelig å spore hvor og hvordan de ulike elementene som inngår i paneler og andre komponenter er produsert.
Regjeringen har formidlet til kinesiske myndigheter at store og mellomstore norske selskaper har en forpliktelse til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i henhold til åpenhetsloven. I denne sammenheng har vi, både bilateralt og i multilaterale fora, påpekt at manglende innsyn er et grunnleggende problem i Xinjiang. Vi tar jevnlig opp vår bekymring for uigurene og andre minoriteter i Xinjiang, senest i møtet jeg hadde med den kinesiske ambassadøren 30. mars i år.
I den nye eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap, har vi tydeliggjort og forsterket forventningene til selskapene med statlig eierandel knyttet til ansvarlig virksomhet og bærekraft. Dette gjelder blant annet menneskerettigheter og arbeidsforhold. Staten som eier forventer blant annet at selskapene er ledende i arbeidet
med ansvarlig virksomhet og gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med anerkjente metoder. Staten som eier forventer videre at selskapene respekterer menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter og er ledende i arbeidet med å ha anstendige arbeidsforhold i selskapenes egen virksomhet og i leverandørkjeden. Det er styret og ledelsen i selskapene som er ansvarlige for selskapenes drift, herunder også for vurderingene knyttet til ansvarlig virksomhet. Som eier har staten dialog med selskapene om hvordan forventningene følges opp.
Statkraft viser til at respekt for menneskerettigheter er et grunnleggende prinsipp for selskapet. Selskapets arbeid med menneskerettigheter er basert på anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det betyr at selskapet arbeider med aktsomhetsvurderinger for å forstå menneskerettighetsrisiko og -påvirkning i alle deler av virksomheten, og i selskapets forretningsrelasjoner. Statkraft viser til at selskapet i 2020-21 satte i gang et omfattende arbeid for å kartlegge risikoen for at selskapets innkjøp kommer fra underleverandører som kan være involvert i brudd på menneskerettigheter, med påfølgende vurderinger av tiltak for å redusere denne risikoen.
Statkraft viser videre til at gjennom dette arbeidet ble det tydelig at det er en stor sannsynlighet for tvangsarbeid i verdikjeden, særlig i enkelte provinser, og at risikoen typisk ligger 5-6 ledd ned i leverandørkjeden. Statkraft viser til at den situasjonen selskapet har kartlagt er et uttrykk for en problemstilling som gjelder hele den globale solenerginæringen, ikke bare Statkraft. Statkraft gir uttrykk for at selskapet tar denne situasjonen på alvor.
Statkraft og andre større selskaper har etter åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022, en forpliktelse til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og til å redegjøre om disse. Statkraft viser til at selskapet gjør aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden på to nivåer. For konkrete leverandører gjøres det undersøkelser i innkjøpsprosessen for å kunne avdekke eventuelle negative forhold knyttet til økonomisk kriminalitet, menneskerettigheter og miljøkriminalitet. I tillegg foretar Statkraft overordnet kartlegging av leverandørkjeder innenfor ulike kategorier, inkludert solenergi, for å få oversikt over risikofaktorer og vurdere hvordan disse kan håndteres. Arbeidet er omtalt i selskapets årsrapporter for 2021 og 2022. Selskapets svar på henvendelser knyttet til åpenhetsloven er dessuten tilgjengelige på selskapets nettsider.
Statkraft fremhever at selskapet arbeider langs to hovedlinjer for å redusere og eliminere risiko for menneskerettighetsbrudd i selskapets verdikjede for solenergi:
- Arbeid med egen leverandørkjede: I tillegg til aktsomhetsvurderinger, dialog og oppfølging direkte med leverandører, har selskapet også lagt om måten selskapet kjøper inn utstyr til solenergianlegg på. Tidligere ble det gjort innkjøp for hvert enkelt prosjekt. Nå arbeider selskapet med å inngå rammeavtaler med et begrenset antall leverandører. Statkraft viser til at som en stor kunde kommer man lettere i en posisjon der man kan stille krav til både innsyn og arbeidsforhold, og man kan også bedre selv følge opp underleverandører. I tillegg definerer selskapet konkrete underleverandører som materialer/komponenter kan komme fra i kontrakten og søker på den måten å unngå områder der risikoen for tvangsarbeid er størst. Avtalene inkluderer kontraktsforpliktelser for leverandøren og innsyns- og revisjonsmuligheter for Statkraft.
- Samarbeid med andre aktører: Statkraft viser til at selskapet har spilt en viktig rolle i utviklingen av bransjesamarbeidet Solar Stewardship Initiative, som nå samler over 50 selskaper som samarbeider om å bidra til bedre arbeidsforhold og mer innsyn i solenergibransjen. Statkraft viser til at når sentrale aktører står sammen på denne måten, kan man i langt større grad presse fram reelle endringer i leverandørindustrien. I tillegg støtter selskapet opp under etableringen og styrkingen av alternative leverandørkjeder med mindre risiko for tvangsarbeid.
Det er viktig at de enkelte selskapene gjør det de kan for å bidra til gode arbeidsforhold og miljøforhold innenfor sine verdikjeder, og som eier vil vi følge opp dette i den videre eierdialogen med Statkraft. Utfordringene knyttet til tvangsarbeid krever også overordnet politisk innsats. Både EU og USA er i ferd med å etablere programmer for å styrke sin egen leverandørindustri for solenergianlegg for å redusere sårbarheten for stopp eller reduksjon av leveransene fra Kina. Også Norge bidrar til europeisk solindustri gjennom flere selskaper og innsatsfaktorer. Dette kan bidra til at en større andel av verdens solenergianlegg produseres i land der underleverandører lettere kan spores og med tilfredsstillende arbeidsforhold. Forhåpentligvis kan det også føre til at kinesiske leverandører av hensyn til sin konkurranseevne både legger til rette for tilfredsstillende arbeidsforhold i sin produksjon og tilstrekkelig innsyn til at deres kunder kan verifisere at dette er tilfelle.