Skriftlig spørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1874 (2022-2023)
Innlevert: 30.03.2023
Sendt: 31.03.2023
Besvart: 14.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mahmoud Farahmand (H)

Spørsmål

Mahmoud Farahmand (H): Hvilke konkrete tiltak gjennomfører statsråden for å redusere Sivil klareringsmyndighets (SKM) saksbehandlingstid og øke transparents i etatens klareringsarbeid?

Begrunnelse

Ved flere klareringssaker i politiet (utenfor PSTs organisasjon) hvor SKM har vært ansvarlig klareringsmyndighet har det kommet frem at saksbehandlingen har tatt uforholdsmessig lang tid.
I to konkrete tilfeller har ikke den som skal klareres mottatt varsel om kredittsjekk før det har gått over tre måneder (180 dager) etter at søknaden er sendt. I det ene tilfellet har det blitt purret på saksgangen uten at SKM har respondert.
Disse to tilfellene gjelder polititjenestemenn/kvinner som har vært ansatt i etaten i en årrekke og har pga. endring av arbeidsoppgaver/ stilling fått behov for en klarering.
En slik sendrektighet har stor innvirkning på arbeidsgiver fordeling av arbeidsoppgaver. En slik tilnærming er også av vesentlig betydning for den som skal klarers. Disse menneskene opplever ofte usikkerhet, og føler seg muligens mistenkeliggjort uten at det SKM mener eller ønsker det.
Situasjonen som beskrives over er etter undertegnedes syn svært uheldig, og en fremferd som vi som et demokrati ikke ønsker å se fra en etat som forvalter et viktig ansvarsfelt med stor mulighet for å påvirke enkeltindividers liv.
Undertegnede har stor forståelse for at klareringers saker er sensitive og individuelle, selv med dette som bakteppe har alle rett på en rettferdig og uhildet vurdering som er faktabasert, og ikke minst gjennomføres innen rimelig tid.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Sikkerhetsloven stiller strenge krav til klareringsmyndighetene for å ivareta den enkeltes rettssikkerhet bl.a. gjennom krav til opplysning av saker og krav til begrunnelse til den som vurderes klarert. Samtidig er det viktig at klareringsregimet balanserer dette mot hensynene til nasjonal sikkerhet. Jeg mener begge deler er svært viktig for tilliten til klareringsinstituttet og det pågår derfor et kontinuerlig arbeid med å forvalte begge behovene.
I 2022 ble 84,2 prosent av SKMs realitetsavgjørelser i klareringssaker fattet innenfor 3 måneder saksbehandlingstid. 94 prosent av sakene ble avgjort på under seks måneder.
Det kan i mange saker være nødvendig å innhente andre kildeopplysninger, spesielt innenfor områder som helse, straff, økonomi og tilknytning til andre stater. Det ble i 2022 initiert ekstra informasjonsinnhenting i over 1100 saker. Det er en økning i innhenting av saker fra utlendingsforvaltningen, politiet, leverandører av kredittopplysninger og ev. ytterligere helseopplysninger.  
Saker som krever innhenting av én eller flere ekstra kilder er en årsak til lang gjennomsnittlig saksbehandlingstid, 36 dager mot 192 dager. Jeg mener disse tallene viser at de aller fleste enkle saker blir behandlet svært raskt, og det er gode grunner for at enkelte saker tar lengre tid å behandle.
I flere av sakene med lang saksbehandlingstid kan også den lange behandlingstiden skyldes forhold som beror på den som ber om klarering. For eksempel ved at den som anmodes klarert selv må bidra til å opplyse saken så godt som mulig.
Som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen har samfunnets behov for sikkerhetsklarert personell økt. I den sammenheng ble saksbehandlingskapasiteten i SKM styrket, jf. Prop. 78 S (2021-2022) og Innst. 270 S (2021-2022) vedr. økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina. Det er forventet at tiltaket vil ha full effekt i saksbehandlingen i løpet av 2023.