Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1881 (2022-2023)
Innlevert: 31.03.2023
Sendt: 31.03.2023
Besvart: 13.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Erlend Svardal Bøe (H)

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Vil ikke regjeringen gjøre mer i 2023 for at det skal bygges flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene, og hva tenker statsråden om Sortland kommunes forespørsel om å kunne sette i gang bygging, men beholde retten til å søke tilskudd etterskuddsvis fra Husbanken?

Begrunnelse

I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslo regjeringen å kutte kraftig i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Kuttet ble rettet opp i budsjettenigheten i november, og det ble vedtatt å sette i gang bygging av 500 nye heldøgns omsorgsplasser i 2023. Men bare en måned inn i 2023 er kassa tom og prosjekter som har fått innvilget tilskudd er prosjekter fra tidligere. Dette får store konsekvenser for kommuner som planlegger nye heldøgns omsorgsplasser. For eksempel Sortland kommune i Nordland som er klar for å sette i gang bygging av nytt sykehjem/nytt dagsenter, men som har fått avslag på sin søknad fra Husbanken. Dette gjør at Sortland kommune ikke får satt i gang bygging eller må sette i gang bygging uten å få midler fra investeringstilskuddet. Husbankens retningslinjer for investeringstilskuddet er klar på at det ikke gis tilskudd til igangsatte prosjekter. Sortland kommune har rettet forespørsel om prosjekter som har fått avslag på grunn av at kassa er tom, likevel kan sette i gang og beholde retten til å søke tilskudd etterskuddsvis.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: God og trygg omsorg som er tilpasset befolkningens behov, er grunnleggende for regjeringen. I årene som kommer blir det behov for både flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og det er bra at kommunene viser både vilje og evne til å investere og planlegge godt. Investeringstilskuddet er et viktig virkemiddel for å kunne realisere flere og bedre plasser.
Jeg vil understreke at det statlige investeringstilskuddet ikke er avviklet, men i likhet med flere andre statlige investeringsprosjekter har det vært lite rom for å prioritere midler til nye tilsagn om tilskudd i 2023. Dette skyldes den spesielle situasjonen vi er i, med høy vekst både i byggekostnader og andre priser. Hovedmålet med regjeringens budsjettforslag er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, samt utjevne de sosiale og geografiske forskjellene.
Jeg forstår at forslaget er vanskelig for de kommunene som ikke vil kunne søke om tilskudd i 2023. Representanten Svardal Bøe har helt rett i at dagens retningslinjer ikke åpner for at tilsagn kan gis etterskuddsvis. Bakgrunnen for dette er at størrelsen på tilsagnsrammen for investeringstilskuddet vedtas for ett år om gangen eller justeres som en del av de ordinære budsjettprosessene. Ved eventuelle endringer i tilsagnsrammen gjennom året eller påfølgende år, så må tidligere avslåtte søknader vurderes på lik linje med øvrige søknader. Det å skulle endre retningslinjene i retning av tilbakevirkende kraft tror jeg ikke vi er tjent med. Vi kan da ende opp med at kommunene budsjetterer med et fremtidig tilskudd som kanskje ikke kommer. Dette mener jeg vil være å føre kommunene bak lyset.
Rammene for 2023 påvirker ikke prosjekter som allerede har fått innvilget tilsagn om tilskudd tidligere år. Utbetalingene for disse vil gå som normalt.