Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1897 (2022-2023)
Innlevert: 02.04.2023
Sendt: 11.04.2023
Besvart: 18.04.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan statsråden avklare hvor mange bedrifter som har valgt å tegne fastprisavtaler på kraft, samt informere til hvilken pris avtalene er tegnet og varigheten på avtalene?

Begrunnelse

Regjeringens tiltak for fastprisavtaler var løsningen regjeringen tilbydde for et næringsliv som over natten fikk mangedobbelte strømpriser å hanskes med. I januar var det tilnærmet ingen selskaper som hadde valgt å tegne seg. Det er interessant å se hvordan utviklingen har vært de siste måneder.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg legger til grunn at representanten ber om svar på hvor mange bedrifter som har tegnet standard fastprisavtaler på strøm under det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft, som regjeringen fremmet forslag om i statsbudsjettet for 2023.
Fastprisavtaler under det nye kontraktsunntaket er forretningsmessige avtaler mellom den enkelte strømleverandør og bedrift. Strømleverandørene publiserer ikke løpende offentlig statistikk på antall solgte avtaler, og er ikke forpliktet til å løpende rapportere antall solgte avtaler til regjeringen. Hvilken kontraktspris som ligger til grunn i den enkelte kontrakt er i utgangspunktet et forhold mellom de to avtalepartene. Kontraktsunntaket åpner for avtaler på 3, 5 og 7 år.
Nærings- og fiskeridepartementet har nylig vært i kontakt med strømleverandører, og har bl.a. fått opplyst at Fjordkraft, Lyse Energi, Fortum og Helgeland Kraft samlet har solgt om lag 370 standard fastpriskontrakter. Jeg tar forbehold om at antallet solgte kontrakter kan ha økt siden vi hadde kontakt med strømleverandørene, og viser også til at strømleverandørene til dels har ulike salgsperioder hvor salget av gitte kraftvolum til visse priser starter opp på ulike tidspunkter. Det er også flere strømleverandører enn de ovennevnte som tilbyr disse avtalene.
Vi skal være varsomme med å evaluere det nye kontraktsunntaket i lys av antallet solgte avtaler på nåværende tidspunkt. Bedrifter er ulike, både med hensyn til hvor stor betydning strømkostnader har for driften og hvilke preferanser bedriftene har mht. forutsigbarhet. For mange bedrifter kan fastprisavtalene være et aktuelt alternativ, men ikke for alle. Det er heller ikke et mål i seg selv at flest mulig bedrifter skal inngå fastprisavtaler. Beslutninger rundt dette må være opp til bedriftene selv å gjøre, ut fra egne vurderinger av hva som er best for dem.
Faktum er at vi med det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft har lagt til rette for et bedre tilbud av fastprisavtaler enn det bedrifter tidligere hadde – og dette er bra for bedrifter som ønsker mer forutsigbarhet rundt sine strømkostnader. Vi ser at prisene på fastprisavtalene har falt betydelig siden de første kontraktene ble tilbudt 7. desember 2022 – for strømprisområdene i Sør-Norge har prisene på de korteste avtalene falt over 50 pst. siden 7. desember 2022, og de korteste avtalene ligger ned mot 70 øre. Markedet er altså i en positiv utvikling, og vi må gi det tid for å modnes og videreutvikles før vi evaluerer tiltaket.
Mitt inntrykk fra dialog med bedrifter og aktører i kraftbransjen er at det er betydelig interesse for de nye fastprisavtalene, og i næringen arbeides det også med å tilby mer fleksible avtaler som kan treffe ulike typer bedrifter bedre. Beslutningen om å inngå fastpriskontrakter kan være vesentlig for bedriftene, og det er helt naturlig at de vurderer dette nøye før de ev. bestemmer seg for å tegne kontrakter. Som nevnt over har det vært en positiv utvikling i fastprismarkedet så langt og bedriftene vurderer sannsynligvis situasjonen også i lys av dette.