Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1904 (2022-2023)
Innlevert: 03.04.2023
Sendt: 11.04.2023
Besvart: 18.04.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Hva syns næringsministeren om hemmeligholdet knyttet til Statkraft SFs bonusutbetalinger, og vil han som eier foreta seg noe for at selskapet viser mer åpenhet, eventuelt vil han selv offentliggjøre denne informasjonen som har blitt etterspurt over lang tid, av hensyn til allmennhetens tillit til selskapet?

Begrunnelse

Næringsministeren og hans departement er generalforsamling i Statkraft SF. I den senere tid har det vært en stor offentlig debatt om bonuser og bonusordninger i selskapet, både med tanke på størrelsen på bonusene og manglende åpenhet knyttet til disse. Det gjelder blant annet hvor mange som mottar bonus, hvor stor disse bonusutbetalingene er, og kriteriene for å motta bonus.
Selskapet selv har vist til konkurransehensyn når de har gitt svært liten informasjon til offentligheten, som etter alt eier selskapet i fellesskap. Det eneste vi har fått vite er at beløpet på bonusene totalt sett er svært høyt til å være et selskap i offentlig eie.
Når det ikke gis informasjon om hvor mange som mottar bonuser, og på hvilket grunnlag disse bonusene er gitt, så er det nærmest umulig å gjøre en vurdering av om disse utbetalingene fremstår som rettferdige eller om de faktisk er et resultat av ekstraordinært godt arbeid.
Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson, Per Vidar Kjølmoen, har uttalt til DN at "Nå blør både folk og næringsliv på grunn av rekordhøye kraftpriser, og da er det fullstendig tonedøvt av Statkraft å dele ut milliardbonuser for å kjøpe og selge den samme kraften. Det er også oppsiktsvekkende at selskapet ikke er åpne på hvem som mottar disse pengene."
Når selskapet selv står på sitt og ikke vil oppgi denne informasjonen, er en siste mulighet at næringsministeren tar skjeen i en annen hånd og opplyser offentligheten om denne informasjonen, som både mange stortingsrepresentanter og andre i det offentlige ordskiftet har etterspurt.
Næringsministeren har tidligere vist imponerende handlekraft knyttet til et annet statlig eid selskap når det gjelder avlønning og bonuser, og det er mange som forventer at den samme handlekraften kan vises igjen i Statkrafts tilfelle.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Den norske arbeidslivsmodellen bygger på en kultur og en tradisjon for relativt små lønnsforskjeller sammenlignet med andre land. Derfor er moderasjon spesielt viktig for denne regjeringen.
I den nye eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022-2023), som nylig ble behandlet i Stortinget, og i statens nye retningslinjer for lederlønn, har regjeringen gjort betydelige grep for å bidra til moderasjon i lederlønningene i selskapene hvor staten har eierandeler.
Jeg forstår veldig godt at det reageres på at Statkraft, som et selskap som forvalter felles norske kraftressurser og som er heleid av det norske folk, har tilbudt ordninger til deler av sine ansatte, som for ordens skyld ikke er «ledende ansatte», på de svært høye nivåene som det selskapets årsrapportering har indikert. Dette særlig sett i lys av de krevende tidene, hvor innbyggerne og næringslivet har slitt med høye strømpriser og sterk kostnadsvekst.
Statkrafts markedsaktiviteter har etter hvert blitt en vesentlig del av selskapets virksomhet, og Statkraft gir uttrykk for at disse aktivitetene har bidratt relativt betydelig til inntjeningen i selskapet som blant annet gir grunnlag for utbytter til eier. Disse utbyttene bidrar til å finansiere viktige velferdsgoder for fellesskapet over statsbudsjettet, blant annet strømstøtteordningene til husholdninger og bedrifter. Statkraft fremhever at bonusordningen for krafttradere ikke påvirker strømprisene i engrosmarkedet.
Med bakgrunn i den sterke utviklingen innenfor dette området i 2022, ble jeg i slutten av oktober i fjor høst orientert av Statkraft om at avsetningene til prestasjonsbasert godtgjørelse i forretningsområdet Marked kunne bli svært høye for regnskapsåret 2022, og at styret som følge av dette ville legge opp til begrensninger i ordningene fremover. Med bakgrunn i den informasjonen jeg mottok ba jeg om ytterligere informasjon fra selskapet om ordningene og hvilke innskrenkinger styret ville legge opp til. Basert på den informasjonen jeg mottok formidlet jeg i et eget brev til styret 9. november at de ordningene som hadde blitt beskrevet fremstod vanskelige å forstå, at de virket å være på nivåer som etter mitt syn innebærer en betydelig omdømmerisiko for selskapet og at det er svært vanskelig å se hvordan ordningene kan være i tråd med å fremme selskapets og eiers mål og eiers forventninger. Jeg ga videre klart uttrykk for at i lys av statens forventninger som eier forventet jeg at styret umiddelbart gjorde vurderinger av selskapets godtgjørelsesordninger for denne delen av virksomheten og av hvordan slike ordninger fremover kan innrettes slik at statens forventninger etterleves på en tilfredsstillende måte, herunder vurderinger av hvordan ordningen kunne begrenses. Jeg ga uttrykk for at de begrensningene som styret foreløpig hadde skissert overfor departementet etter mitt syn ikke syntes tilstrekkelige. Jeg minnet også om at staten og særlig denne regjeringen vektlegger moderasjon, og at det er understreket en rekke ganger.
I etterkant av dette vedtok styret i selskapet ytterligere begrensninger i ordningene fra 1. januar 2023. I forkant av styrets beslutning var det kontakt med selskapet hvor departementet blant annet viste til sine forventninger i brevet fra 9. november og at dette er en sak som ligger til styret å behandle.
Det er styrets ansvar å gjøre de konkrete operasjonelle vurderingene av hvilke nivåer som skal til for å være konkurransedyktige, og jeg registrerer at styret nå har nå gjort betydelige innstramminger og begrensninger i ordningene. I allmenn sammenheng vil bonusrammer til krafttradere fremstå som høye. Dette gjelder også for Statkraft, til tross for de betydelige innstrammingene som selskapet har gjort. Jeg oppfatter imidlertid at styrets vurdering er at vilkårene nå er på et markedsmessig nivå, og at selskapet er avhengig av konkurransedyktige vilkår også i denne delen av virksomheten.
Statens eierskap i Statkraft forvaltes innenfor rammene som fremgår av eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 6 (2022-2023). Der fremgår det blant annet at staten som eier forventer at selskaper med statlig eierandel fremmer en åpenhetskultur og er åpen om og rapporterer på alle vesentlige forhold slik at informasjonen gir eiere og allmennheten et rettvisende bilde av virksomheten. Samtidig er respekt for rolle- og ansvarsfordelingen mellom eier, styret og daglig leder en viktig ramme for eierpolitikken, som et samlet Storting har sluttet seg til ved behandlingen av ovennevnte melding. Rolle- og ansvarsfordelingen følger også av norsk selskapslovgivning.
Jeg er opptatt av at selskapene følger opp statens forventninger som eier, og jeg har med bakgrunn i dette oppfordret Statkraft til å utvise stor grad av åpenhet rundt sine insentivordninger. Her er det mange hensyn å ta og som bør veies mot hverandre, eksempelvis hensynet til de enkelte ansatte, personvern, selskapets muligheter til å tiltrekke seg ansatte, selskapets konkurranseposisjon mv. Hvordan disse hensynene skal veies og hvilken åpenhet selskapet kan og bør utvise i denne konkrete saken er det selskapets styre som er nærmest til å vurdere, i tråd med rolle- og ansvarsfordelingen.