Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringen virker å ha klokketro på at strengere straffer er preventivt og positivt, med tanke på de stadig økte og strengere bøtesatsene for overtredelser innen veitrafikken. Regjeringen må mene at strengere straffer er veien å gå for å redusere lovbrudd, med tanke på den voldsomme skjerpelsen i straffer/bøter for trafikkovertredelser.
Når vil regjeringen følge den samme logikken og øke straffene for vold, voldtekt, tyveri, bæring av kniv, gjengkriminalitet og annen destruktiv adferd?
Begrunnelse
Bøtesatsene og straffereaksjonene for trafikanter er økt betraktelig siden Støre regjeringen tiltrådte. Fra 1. februar økte satsene for trafikkbøter med 30 prosent. Ap og Sp økte også trafikkbøtene i 2022.
I høringsrunden uttalte Advokatforeningen at:
«Vi tror at å øke fra et høyt nivå til enda høyere, har liten preventiv effekt. Da blir effekten at man får mer penger til statskassen.»
Trygg Trafikk understreket urimeligheten i forslaget: Mye tyder derfor på at en ytterligere økning på 30 prosent ikke vil ha ønsket trafikksikkerhetseffekt. Tvert imot er det fare for at befolkningen vil oppleve et slikt nivå som urimelig.
Det er verd å spørre seg om hva dette gjør med respekten folk flest har for politiet når personer med dårlig råd nærmest blir ruinert av å kjøre noen kilometer for fort, samtidig som de ser at alvorlig vold og voldtekter straffes med samfunnstjeneste.
Derfor, hvis ikke økningen i bøtesatser kun er for å spe på statskassen, så må det være pga. regjeringen mener strengere straffer er riktig og viktig, og det er jo å forvente at det vil gjøre seg gjeldende på flere områder snarlig også.