Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1945 (2022-2023)
Innlevert: 13.04.2023
Sendt: 14.04.2023
Besvart: 21.04.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Hvordan vil næringsdrivendes mulighet til å sette kontanter inn i bank ivaretas i forbindelse med at plikten til å motta kontantbetaling fra forbrukere ligger an til å bli styrket?

Begrunnelse

Flere næringsdrivende melder nå at de ikke lenger har anledning til å betale kontanter direkte til sine bankforbindelser. Kontantene må betales via mellomledd som f. eks. NOKAS, som tar en viss andel av de aktuelle kontantbeløpene for å gjøre denne formidlingen. Disse mellomleddene bidrar til at behandling av kontanter for næringsdrivende er betydelig mer kostnadskrevende enn elektronisk betaling.
I forbindelse med nye bestemmelser foreslått i Finansavtaleloven høsten 2022 og påfølgende høringsnotat, ligger det an til at næringsdrivendes plikt til å ta imot kontanter fra forbrukere styrkes. I høringsnotatet omtales likevel ikke transaksjonskostnadene og forholdet mellom de næringsdrivende og deres respektive bankforbindelser spesifikt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: De fleste betalinger i Norge i dag skjer med elektroniske løsninger som betalingskort, mobilbetaling og nettbank. Andelen kontantbetalinger er lav i Norge, også sammenlignet med andre land, og utgjorde ifølge Norges Bank 4 pst. av alle betalinger våren 2022. Bankene har de siste årene nedskalert sitt kontanttilbud i takt med lavere etterspørsel etter kontanttjenester. Elektroniske løsninger dekker de fleste behov for mange bankkunder, men kontanter har fortsatt en viktig rolle som betalings- og verdioppbevaringsmiddel, i tillegg til at kontanter har en beredskapsfunksjon.
Som representanten peker på, hadde Justis- og beredskapsdepartementet høsten 2022 et forslag på høring om mulige endringer i finansavtaleloven som kan styrke forbrukernes rett til å betale med kontanter, med frist 19. desember 2022. Forslaget går i hovedsak ut på at næringsdrivende skal tilby forbrukere å betale med kontanter for varer og tjenester som selges i faste betjente forretningslokaler. Forslaget er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.
Bankene er etter finansforetaksloven § 16-4 forpliktet til å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter, i tråd med kundenes forventinger og behov. I utgangspunktet er det opp til bankene selv å innrette seg slik at de oppfyller plikten, men Finansdepartementet kan fastsette nærmere regler i forskrift. I 2018 fastsatte Finansdepartementet forskriftsregler om beredskap. Etter forskriften må bankene tilpasse sine kontantløsninger til den elektroniske beredskapen og risikoen for økt etterspørsel etter kontanter. Finansdepartementet fastsatte så i 2022 en forskrift som klargjør at den enkelte bank må sørge for at kundene har mulighet til å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av konanttjenester. Dette gjelder uavhengig av om kunden er forbruker eller næringskunde. Finanstilsynet følger opp at bankene innretter seg i tråd med reglene i lov og forskrift.
De siste årene har bankene bygget ut en fellesløsning for å sette inn og ta ut kontanter i dagligvarebutikker («Kontanttjenester i butikk»). Løsningen driftes av Bank ID BankAxept AS og er tilgengelig i de fleste av NorgesGruppens butikker over hele landet. Løsningen er særlig tilpasset forbrukeres behov, men også bankenes bedriftskunder har mulighet til å benytte seg av Kontanttjenester i butikk. Tjenester rettet mot særlige behov hos næringsdrivende, som nattsafe og annen håndtering av større kontantvolum, tilbys også av private aktører som Nokas og Loomis. Kostnadene ved håndtering av kontanter er gjennomgående betydelig høyere enn digitale transaksjoner, og det gjenspeiles i prisene på kontanttjenestene, enten de tilbys av bankene selv eller andre. Dersom næringsdrivendes behov for kontanttjenester skulle øke som følge av regelverksendringer eller annen utvikling, kan det ha betydning for dimensjoneringen av kontanttjenestene som bankene har ansvaret for etter finansforetaksloven § 16-4 og tilhørende forskriftsregler.
Regjeringen vil for øvrig om kort tid oppnevne et utvalg som skal utrede trygge og enkle betalinger for alle, herunder kontantenes rolle i samfunnet fremover. Dette er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak 9. juni 2021 nr. 1174, der «Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover».