Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1953 (2022-2023)
Innlevert: 14.04.2023
Sendt: 14.04.2023
Besvart: 21.04.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden ta initiativ å endre regelverket slik at fritidsaktiviteter også anses som en del av dagliglivet når man søker om hjelpemidler?

Begrunnelse

I Adresse-avisa var det nylig et oppslag om et avslag Nav har gitt på søknad om støtte til hjelpemidler. I den aktuelle saken ble det søkt, i samråd med ergoterapeut om et hjelpemiddel for å kunne fortsette med en fritidsaktivitet. Avslaget ble begrunnet med at aktiviteten ikke var en del av dagliglivet. Behovet for hjelpemidler kan ramme oss alle. Noen av oss vil være prisgitt hjelpemidler gjennom hele livet, eller vi vil kunne oppleve en sykdom eller ulykke som gjør at vi plutselig blir avhengig av et hjelpemiddel. I saken uttaler Nav seg. Det fremkommer at den totale bevillingen til hjelpemidler for personer over 26 år er 56,8 millioner på landsbasis. Nav anerkjenner at behovet er der, men henviser til at potten tømmes tidlig på året. I tillegg så gis det i dag som hovedregel ikke støtte til hjelpemidler til fritidsaktiviteter. Nav uttaler også at det er en politisk prioritering å vurdere om regelverket bør endres.
Det å kunne få fortsette med aktiviteter på fritiden til tross for hjelpebehov har stor verdi for den enkelte, og kan helt åpenbart være med å gi økt livskvalitet. Vi bør etter spørsmålsstillers syn også etterstrebe å sørge for at hver enkelt kan leve likestilte og gode liv, også når man er voksen og har et hjelpebehov.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Det framgår av spørsmålet fra stortingsrepresentanten André N. Skjelstad at søknaden ble avslått fordi aktiviteten som det aktuelle hjelpemiddelet var tenkt å bidra til, ikke faller inn under begrepet dagliglivet i folketrygdlovens forstand. I dette konkrete tilfellet framgår det av oppslaget i Adresseavisen at søknaden gjaldt en løftesele slik at vedkommende kunne komme seg opp i en båt for å gjennomføre en båttur med barna.
Det gis normalt ikke hjelpemidler til rekreasjon og fritidsaktiviteter i henhold til folketrygdloven, med mindre aktiviteten har et såpass stort omfang at det må anses som en del av personens dagligliv.
Det kan også gis hjelpemidler til barn og unge under 26 år til trening, stimulering og aktivisering for å bedre eller opprettholde funksjonsevnen og aktivitetshjelpemidler for å utøve fysisk aktivitet for personer over 26 år. Videre følger det av forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde at retten til disse tjenestene i dagliglivet er utvidet til også å gjelde for fritidsaktiviteter.
At rekreasjon og fritidsaktiviteter som hovedregel faller utenfor folketrygdloven § 10-6 om stønad til bedring i dagliglivet, er en forståelse som også ligger til grunn for endringen av bestemmelsen (innføring av forskriftshjemmel) som ble foreslått av daværende Sosial-departementet i Ot. prp. nr. 10 (2003-2004). Bakgrunnen for forslaget var at Trygderetten i saker som gjaldt hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet hadde lagt til grunn en forståelse av dagliglivet som avvek fra daværende trygdeetatens fortolkning. Dette gjaldt særlig søknader om støtte til terrengkjøretøy for å komme seg ut i skog og mark. I den forbindelse ble det i lovforslaget anslått at en utvidelse av anvendelsesområdet for stønad til terrengkjøretøy alene ville beløpe seg til mellom 250 og 500 mill. kroner. Departementet påpekte at en utvidelse til kun å gjelde visse typer aktiviteter (dvs. terrengkjøring) ikke ville virke rimelig ovenfor brukerne, og at en eventuell utvidelse i så fall burde omfatte alle typer av fritidsaktiviteter som krever spesialutstyr dersom det har stor betydning for at den enkelte skal kunne utføre slike aktiviteter. På denne bakgrunnen fant departementet det ikke for økonomisk forsvarlig å legge om praksisen i tråd med kjennelsene til Trygderetten. Stortinget sluttet seg til forslaget og vedtok lovendringen, jf. Innst. O. nr. 28 (2003-2004). Forskrifts-hjemmelen ble ytterligere justert fra 2017, jf. Prop. 13 L (2016-2017), og hjemler aktivitets-hjelpemidler til personer over 26 år og den utvidede retten for stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde.
En eventuell utvidelse av begrepet dagliglivet, slik stortingsrepresentanten André N. Skjelstad foreslår, vil innebære en stor utvidelse av folketrygdens ansvarsområde og anses fortsatt å ha svært store budsjettmessige konsekvenser. Regjeringen har ikke planer om å prioritere en slik utvidelse.
I begrunnelsen for spørsmålet, viser representanten også til at den rammestyrte ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Vilkåret for å kunne få hjelpemidler gjennom den ordningen er at personen har en varig funksjonsnedsettelse og at hjelpemiddelet er nødvendig for at personen skal kunne gjennomføre fysisk aktivitet, enten alene eller sammen med andre. Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet, eksempelvis sit-ski og tandem- og parallellsykler. Ordningen omfatter også hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere bevegelsesapparatet for personer som ikke kan benytte ordinære aktivitetshjelpemidler. En løftesele, som det vises til i artikkelen i Adresseavisen, er ikke å anse som et aktivitetshjelpemiddel.