Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1957 (2022-2023)
Innlevert: 14.04.2023
Sendt: 14.04.2023
Besvart: 21.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Mener ministeren det er riktig at utlendinger som er bosatt på Svalbard ikke skal ha det samme vernet mot partnervold som utlendinger bosatt på fastlandet, er dette i samsvar med Norges forpliktelser etter Istanbul-konvensjonen og FNs kvinnekonvensjon og vil ministeren foreta seg noe som gjør at kvinner på Svalbard som blir mishandlet sikres rett til oppholdstillatelse dersom de bryter ut av relasjonen?

Begrunnelse

Den 13. april kunne VG fortelle historien om en 40 år gammel kvinne som i over tre år levde med sin voldstiltalte ektemann. Nå skal denne kvinnen sendes ut av Norge fordi loven som skal hjelpe utlendinger som bryter ut av partnervold ikke gjelder på Svalbard.
I elleve måneder bodde kvinnen på krisesenteret i Tromsø sammen med barna etter at myndighetene på Svalbard oppdaget hvordan forholdene var i hjemmet. I utlendingsloven finnes det en paragraf som skal sikre at utlendinger som har hatt godkjent oppholdstillatelse fordi de har vært gift med en nordmann, kan få godkjent opphold på selvstendig grunnlag hvis det er grunn til å tro at de har blitt mishandlet i forholdet sitt.
Kvinnen som VG har omtalt har bodd på Svalbard, der utlendingsloven ikke gjelder, dermed faller hun utenfor loven som skal sikre kvinner som blir mishandlet oppholdstillatelse dersom de bryter ut av relasjonen. Slik dagens regelverk er vil kvinner og barn på Svalbard som er utsatt for vold i nære relasjoner ha en større terskel og risiko for å bryte ut av denne type forhold. Det stilles spørsmål til om dagens regelverk er i samsvar med Istanbul-konvensjonen og FNs kvinnekonvensjon.
Advokat Beate Arntzen sier til VG at dette kan gjelde flere mennesker og at

"de som da lurer på om de skal tørre å anmelde vil jo tenke seg nøye om når de ser resultat av denne saken. Antagelig vil mange velge å bli i et forhold med vold istedenfor å reise tilbake til et hjemland med fattigdom".

Dette er en sak som viser at enkelte som blir utsatt for partnervold på Svalbard har et svakt vern og her er det et hull i lovverket som må tettes.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: I begrunnelsen for spørsmålet vises det til en enkeltsak hvor en kvinne og hennes barn som har vært bosatt på Svalbard har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse i Norge etter å ha blitt utsatt for mishandling av ektefellen. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør om vilkårene for å få oppholdstillatelse er oppfylt. Som kjent har jeg ikke anledning til å gå inn i konkrete enkeltsaker etter utlendingsloven med mindre saken gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor bare uttale meg på generelt grunnlag.
Det er gode grunner til at utlendingsloven ikke gjelder for utlendinger med opphold på Svalbard. Norge har etter Svalbardtraktaten artikkel 3 en folkerettslig forpliktelse til å behandle borgere fra traktatpartene likt på visse områder, bl.a. når det gjelder adgang til øygruppen. Utlendingsloven, som regulerer utlendingers adgang til riket og deres opphold her, passer derfor ikke på Svalbard og gjelder følgelig ikke. Da utlendingsloven som sådan ikke får anvendelse, vil heller ikke lovens såkalte «mishandlingsbestemmelse», som på visse vilkår gir rett til fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, gjelde. Denne bestemmelsen gjelder – i likhet med alle andre bestemmelser om rettigheter og plikter i utlendingsloven – kun utlendinger som har oppholdstillatelse i fastlands-Norge.
Utlendinger som ønsker å bosette seg på Svalbard trenger ikke visum eller annen form for formell oppholdstillatelse for å kunne oppholde seg på øygruppen. På den annen side gir ikke opphold på Svalbard noen rett til oppholdstillatelse på fastlandet når utlendingen av forskjellige grunner vil avslutte oppholdet på øygruppen. Dette gjelder også for en utlending som er gift med en norsk borger. Videre er det et etablert prinsipp at tjenestetilbudet på Svalbard er begrenset. Dersom man har behov for tjenester og ytelser utover det som er tilgjengelig på Svalbard, må utenlandske borgere henvende seg til sitt hjemland, mens norske borgere må henvende seg til sine hjemkommuner.
Det er alltid alvorlig og svært beklagelig at mishandling skjer – enten det er på fastlandet, på Svalbard eller andre steder i verden. Mishandling er selvfølgelig heller ikke lov på Svalbard; straffeloven gjelder på øygruppen, og straffbare handlinger som er begått der kan etterforskes og pådømmes som i resten av landet.
Norge har forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon og Istanbul-konvensjonen. I henhold til disse konvensjonene skal vi beskytte kvinner mot diskriminering samt sikre sivile, sosiale, økonomiske og politiske rettigheter og forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Det kan imidlertid ikke utledes en rett til oppholdstillatelse i et bestemt land av disse konvensjonene.