Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1960 (2022-2023)
Innlevert: 14.04.2023
Sendt: 14.04.2023
Besvart: 21.04.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hvordan kan høyere utdanning- og forskningsministeren forklare at studenter skal jobbe gratis for den norske stat?

Begrunnelse

Denne regjeringen har en hard retorikk i arbeidslivsspørsmål. LO-lederen og sentralstyremedlem i det største regjeringspartiet kaller for eksempel aupair ordningen vestkantslaveri. Og det var behov for en storrengjøring i arbeidslivet etter forrige regjering. Mange studenter velger å ta en utdanning som krever at man i flere perioder av studietiden må ut i praksis ved en arbeidsplass. Studenter som utdanner seg til å bli lærere får praksisplass ved en skole, og sykepleiestudenter får praksisplass innenfor helsesektoren. For de studentene som er ute i praksis er denne praksisperioden ulønnet.
Studenter får i dag et stipend og lån fra staten for å studere, men opplever likevel ikke at dette strekker til og må ha en deltidsjobb ved siden av. For mange studenter blir kabelen med deltidsjobb, praksis og studier vanskelig å løse. Praksisperioden krever at man følger arbeidstiden man har blitt satt opp til og krever mye av studenter. For mange vil dette gå på bekostning av en deltidsjobb for å få hverdagen til å gå rundt. Selv om studenter er ute i praksis er studiet likevel ikke satt på pause, dette gjør at skolearbeid går tapt i denne perioden.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Å være i praksis er ikke det samme som å være i jobb. Studenter i praksis kan gi gode bidrag til å løse oppgaver på en arbeidsplass, men de er til stede for å lære. Praksisstudier er en integrert del av utdanningen, som skal være veiledet og vurdert. Praksisperiodene gir studentene en trygg læringsarena der de kan prøve ut teoretisk kunnskap de har tilegnet seg gjennom studiet. Det er fastsatte læringsutbyttebeskrivelser som studentene skal oppnå i løpet av praksisperiodene. Det er kunnskapen, ferdighetene og kompetansen som studentene tilegner seg gjennom praksisstudier, undervisning og egenstudier som til sammen utgjør kandidatenes sluttkompetanse. Praksisperioder sikrer at det er høy arbeidslivsrelevans i utdanningene. Over 60% av landets studenter har tilbud om praksis i sitt utdanningsløp. Særlig i profesjonsutdanningene står praksisstudier sentralt, der kan obligatorisk praksis utgjøre så mye som 50 % av utdanningen.
Som hovedregel er verken praksis, undervisning eller timene på lesesal lønnet. For den enkelte er utdanning en investering som åpner muligheter på arbeidsmarkedet. Utdanning gir tryggere tilknytting til arbeidslivet og høyere lønn. Det den enkelte først og fremst investerer i utdanningen er tid. I noen tilfeller kan utdanning være lønnet, dette kan for eksempel gjelde spesialiserte utdanninger der arbeidsmulighetene er begrensede eller videreutdanning i regi av arbeidsgiver.
Studenter i praksis er en ressurs og kan bidra med nye perspektiver og oppdatert kunnskap på en arbeidsplass. For mange blir praksisperiodene dessuten en fot innenfor på en arbeidsplass som kan åpne for en deltidsjobb ved siden av utdanningen og full jobb etter utdanningen.