Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1967 (2022-2023)
Innlevert: 14.04.2023
Sendt: 17.04.2023
Besvart: 25.04.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hva er statsrådens faglige vurdering av påstanden om at klimaeffekten av petroleumsinvesteringer på norsk sokkel er usikker og kanskje positiv, sett i lys av arbeidet Miljødirektoratet har tatt del i knyttet til FNs klimapanels siste rapport, der konklusjonen er den motsatte?

Begrunnelse

Miljødirektoratet er norsk representant i IPCCs arbeid med sammendragsrapportene. I klimapanelets siste rapport datert 20. mars står det på s. 21:

"Estimates of future CO₂ emissions from existing fossil fuel infrastructures without additional abatement already exceed the remaining carbon budget for limiting warming to 1.5°C."

I Prop. 97 S (2022-2023) tar kapittel 4.4 for seg brutto og netto klimagassutslipp fra norsk olje og gass. Her vises det til at klimaeffekten av nye petroleumsinvesteringer på norsk sokkel er usikker, og at slike investeringer potensielt kan bidra til å redusere globale CO₂-utslipp - i strid med konklusjonen i IPCCs synteserapport.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg er ikke kjent med at Miljødirektoratet har gjort en vurdering av klimaeffekten av brutto forbrenningsutslipp og netto klimagassutslipp av petroleumsinvesteringer på norsk kontinentalsokkel. At forbrenning av olje og gass produsert på norsk sokkel vil medføre CO₂-utslipp, har vært allment kjent i lang tid og har vært en tydelig del av debatten om norsk petroleums- og klimapolitikk i mange år. Dette har derfor også vært en viktig del av bakteppet for departementets gjennomføring av den petroleumspolitikken Stortinget har fastlagt.
Bakgrunnen for at Olje- og energidepartementet omtaler klimavirkningene av brutto forbrenningsutslipp og netto klimagassutslipp i Prop. 97 S (2022-2023) er justeringen av saksbehandlingen høsten 2021 knyttet til søknader om godkjenning av planer for utbygging og drift (PUD). Dette ble gjort etter en vurdering av premissene i plenumsdommen fra Høyesterett 22. desember 2020 om hvorvidt tildeling av nye utvinningstillatelser i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde var ugyldig som følge av brudd på Grl. § 112. Dommen ga staten medhold i at vedtaket var gyldig.
Saksbehandlingen som er etablert betyr at det gjøres eksplisitte og konkrete beregninger og vurderinger av brutto og netto klimagassutslipp som del av behandlingen av PUD, jf. Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Dette kommer i tillegg til de mer generelle vurderingene av klimagassutslipp som har vært gjort i lang tid ved utformingen av norsk petroleums- og klimapolitikk.
Som beskrevet i Prop. 97 S (2022-2023) er det usikkert om nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel bidrar til økte, uendrede eller lavere globale nettoutslipp; altså hvis en også tar hensyn til annenordenseffekter i energimarkedene av økt ressursutvinning i Norge. Dette temaet er tidligere vurdert av ulike fagmiljøer som har kommet frem til ulike anslag på nettoeffektene.
I den anledning har departementet fått utarbeidet en oppdatert faglig utredning fra Rystad Energy om netto utslippseffekter fra økt olje- og gassproduksjon fra norsk sokkel. Utredningen er, som alle slike analyser, en forenkling av komplekse markeder og sammenhenger. Slike analyser er basert på ulike forutsetninger som gir ulike konklusjoner om globale utslippseffekter av endret norsk petroleumsproduksjon. Formålet med utredningen er å sikre et oppdatert faglig grunnlag knyttet til netto klimagassutslipp. Dette vil inngå i beregninger og vurderinger av klimagassutslipp ved myndighetsbehandling av nye utbygginger. Utredningen er gjort offentlig tilgjengelig og departementet har mottatt enkelte faglige innspill. I tillegg har Vista Analyse gjennomført en utredning av samme tematikk.
Departementet mener innspillene bidrar til å synliggjøre usikkerhet som er forbundet med beregninger av netto klimagassutslipp, og dermed om nye utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel bidrar til økte, uendrede eller lavere globale nettoutslipp. Selv om det tas hensyn til usikkerhet i beregningene vil nettoeffekten være liten i et globalt perspektiv, og betydelig lavere enn brutto forbrenningsutslipp.