Bjørnar Moxnes (R): Hvorfor ber ikke utenriksministeren om at Julian Assange skal løslates, når hun med rette har gjort det i Aleksej Navalnyjs tilfelle?
Begrunnelse
Grunnleggeren av Wikileaks, Julian Assange, har sittet i varetekt i et britisk høysikkerhetsfengsel i fire år. USA har begjært Assange utlevert, og han risikerer der opptil 175 års fengsel for å publisert lekkasjer som blant annet har avslørt krigsforbrytelser begått av amerikanske styrker. Storbritannias innenriksminister godkjente i fjor at Assange utleveres til USA, tross hans skrøpelige helse.
Internasjonale medier som New York Times har gitt uttrykk for at det Assange er tiltalt for, juridisk ligner på det de selv gjør i sitt journalistiske virke. I forbindelse med at britisk rett 20. april i fjor overlot utleveringsspørsmålet til politiske myndigheter, uttalte Rune Ottosen i Norsk PEN følgende til NTB:
«Nå blir det tydeligere enn noen gang at Assange-saken er en politisk sak på høyeste nivå. Den norske regjeringen kan ikke lenger si at dette er en domstolsbeslutning.»
FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling (UNWGAD) har krevd at Assange løslates og forventet at deres anbefalinger skal håndheves av alle stater, også de som ikke har vært part i saken vedrørende Assange.
Klassekampen opplyser 11. april i år at utenriksministeren ikke har ville latt seg intervjue om Assange-saken. Avisen har kun fått til kommentar via Utenriksdepartementet at «vi forventer at både Storbritannia og USA overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser i denne saken».
Utenriksministeren har heller ikke villet svare på hvorfor hun ikke vil ta stilling til løslatelse av Assange, når hun 22. mars i fjor med rette bad om den «umiddelbare og ubetingede løslatelse» av den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj.
Spørsmålsstiller vil vite grunnen til at utenriksministeren ikke vil ta stilling til fengslingen og utleveringen av Julian Assange. I spørsmålsstillers øyne skaper fengslingen og utleveringen en farlig presedens for presse- og ytringsfriheten. Videre vil enhver forskjellsbehandling fra norsk side svekke vårt lands troverdighet i prinsipielle menneskerettighetsspørsmål. Vladimir Putins propaganda er både internt i Russland og eksternt til andre land tuftet på framstillinger av vestlig dobbeltmoral, og den beste vaksinen mot slik propaganda må være prinsippfasthet.