Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1980 (2022-2023)
Innlevert: 18.04.2023
Sendt: 19.04.2023
Besvart: 25.04.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvorfor ber ikke utenriksministeren om at Julian Assange skal løslates, når hun med rette har gjort det i Aleksej Navalnyjs tilfelle?

Begrunnelse

Grunnleggeren av Wikileaks, Julian Assange, har sittet i varetekt i et britisk høysikkerhetsfengsel i fire år. USA har begjært Assange utlevert, og han risikerer der opptil 175 års fengsel for å publisert lekkasjer som blant annet har avslørt krigsforbrytelser begått av amerikanske styrker. Storbritannias innenriksminister godkjente i fjor at Assange utleveres til USA, tross hans skrøpelige helse.
Internasjonale medier som New York Times har gitt uttrykk for at det Assange er tiltalt for, juridisk ligner på det de selv gjør i sitt journalistiske virke. I forbindelse med at britisk rett 20. april i fjor overlot utleveringsspørsmålet til politiske myndigheter, uttalte Rune Ottosen i Norsk PEN følgende til NTB:

«Nå blir det tydeligere enn noen gang at Assange-saken er en politisk sak på høyeste nivå. Den norske regjeringen kan ikke lenger si at dette er en domstolsbeslutning.»

FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling (UNWGAD) har krevd at Assange løslates og forventet at deres anbefalinger skal håndheves av alle stater, også de som ikke har vært part i saken vedrørende Assange.
Klassekampen opplyser 11. april i år at utenriksministeren ikke har ville latt seg intervjue om Assange-saken. Avisen har kun fått til kommentar via Utenriksdepartementet at «vi forventer at både Storbritannia og USA overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser i denne saken».
Utenriksministeren har heller ikke villet svare på hvorfor hun ikke vil ta stilling til løslatelse av Assange, når hun 22. mars i fjor med rette bad om den «umiddelbare og ubetingede løslatelse» av den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj.
Spørsmålsstiller vil vite grunnen til at utenriksministeren ikke vil ta stilling til fengslingen og utleveringen av Julian Assange. I spørsmålsstillers øyne skaper fengslingen og utleveringen en farlig presedens for presse- og ytringsfriheten. Videre vil enhver forskjellsbehandling fra norsk side svekke vårt lands troverdighet i prinsipielle menneskerettighetsspørsmål. Vladimir Putins propaganda er både internt i Russland og eksternt til andre land tuftet på framstillinger av vestlig dobbeltmoral, og den beste vaksinen mot slik propaganda må være prinsippfasthet.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Demokratiske prinsipper og menneskerettigheter er under press i stadig flere land. Bare de siste seks årene er antallet land som beveger seg i autoritær retning mer enn dobbelt så høyt som antallet land som beveger seg i demokratisk retning. Rettsstaten, demokratiske institusjoner, frie medier og sivilsamfunn blir gradvis undergravd eller forbudt. Dette er en utvikling vi ser på med stor bekymring. Derfor legger vi også stor vekt på arbeidet for ytrings- og pressefrihet, organisasjons- og forsamlingsfrihet, uavhengige domstoler og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere i vårt internasjonale engasjement. Det er viktig at vi står opp for grunnleggende friheter og rettigheter, og holder myndigheter ansvarlige for systematiske overgrep mot egen befolkning.
Under president Putin har Russland beveget seg i stadig mer autoritær retning. Landet har nå totalitære trekk med kraftige angrep på journalister og uavhengige medier, menneskerettighetsforsvarere og politiske opposisjonelle. Det russiske regimets forfølgelse og fengsling av opposisjonspolitikeren og antikorrupsjonsaktivisten Aleksej Navalnyj er del av en omfattende forfølgelse av opposisjonelle og kritiske meningsytrere i landet over tid. Undertrykkingen har økt siden Russlands fullskala angrepskrig mot Ukraina startet. Norge har sammen med andre land bedt russiske myndigheter stoppe forfølgelsen av Navalnyj og andre opposisjonelle. Navalnyj har betalt en svært høy pris for sitt engasjement. I 2020 overlevde han så vidt etter å ha blitt forgiftet med nervegiften novitsjok. Navalnyj soner nå en fengselsstraff i en russisk straffekoloni under svært krevende forhold. Også Den europeiske menneskerettsdomstolen har konkludert med at anklager mot Navalnyj har vært politisk motivert, og har krevd at han løslates.
Stilt overfor et russisk regime som viser en grunnleggende og alvorlig mangel på respekt for internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, er det viktig at Norge og andre land støtter opp om sivilt samfunn og enkeltpersoner som kjemper for sine menneskerettigheter.
Når det gjelder spørsmålet om Julian Assange, viser jeg til mitt svar av 20. desember 2021 på spørsmål fra representanten Moxnes og til mitt svar av 8. juli 2022 til representanten Nyholt. Det er ikke naturlig for norske myndigheter å uttale seg om britiske rettsvesens og myndigheters behandling av spørsmålet om utlevering til USA. Storbritannia er tilsluttet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og er dermed bundet av de samme menneskerettslige forpliktelsene som Norge på dette området. Spørsmål om utlevering er der, som her i Norge, gjenstand for domstolsbehandling, og skal skje i tråd med EMK. For øvrig forventer vi at både Storbritannia og USA overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser i denne saken.