Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:1993 (2022-2023)
Innlevert: 19.04.2023
Sendt: 20.04.2023
Besvart: 27.04.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): 15. februar i år varslet finansministeren at regjeringen arbeider med en forskriftsendring som skal åpne for at bedrifter kan få tilbud om fastprisavtaler på strøm, men med variabelt forbruk gjennom døgnet.
Hva er status for dette arbeidet, og når regner ministeren med at de første avtalene vil være tilgjengelige i markedet?

Begrunnelse

Den eksisterende ordningen med fastprisavtaler på strøm for bedrifter er ufleksibel. Den enkelte bedrift må binde seg til å kjøpe samme mengde strøm hver time i den enkelte måned eller hele året gjennom, uavhengig av faktisk forbruk. Strøm de ikke bruker, må de selge tilbake til spotpris, ikke til den avtalte fastprisen. Det skaper en unødig risiko og manglende forutsigbarhet, som er det motsatte av ordningens formål.
I en del tilfeller gjør denne situasjonen at fastprisavtalene er mindre gunstige enn de tilsynelatende fremstår som. For eksempel vil en restaurant, spesielt i vinterhalvåret, ha svært mye av forbruket sitt knyttet til når den holder åpent og ikke. Når de holder åpent, må lokalene varmes opp for gjester og ansatte, mens alle maskiner på kjøkkenet går. Når de holder stengt, kan alt bortsett fra kjøleskap skrus av. Men fordi strømmen typisk er billigst i nattetimene når den holder stengt, kan bedriften dermed tape til dels store beløp på å selge strøm for disse timene tilbake.
Regjeringens varslede forskriftsendring er ment å bøte på dette. Det er bra. Strømprisen bedrifter vil bli tilbudt, kommer til å ligge langt over prisnivået vi er vant med i Norge. For noen bedrifter vil det være godt nok. Andre vil slite så lenge vi fortsetter med et system som gir oss europeiske priser. Rødts løsning er å innføre en makspris for alle i Norge. Det har dessverre stortingsflertallet avvist.
Men det er uklart når de forbedrede fastprisavtalene faktisk vil bli tilgjengelige i markedet. For mange bedrifter er det viktig å få mulighet til å inngå en avtale før høsten kommer og strømforbruket, kanskje også prisene, øker.
Kilde: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tiltak-for-bedre-fastprisavtaler-pa-strom/id2963351/

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023, jf. Prop. 1 LS (2022-2023), vedtok Stortinget en endring i grunnrenteskatten for vannkraft, for å legge bedre til rette for at sluttbrukere kan inngå fastprisavtaler for strøm. Det nye kontraktsunntaket gjelder kraftvolum som er solgt etter nærmere definerte fastpriskontrakter. Under visse forutsetninger vil kraften da verdsettes til kontraktspris i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraftverk, i stedet for til spotmarkedspris, som er hovedregelen.
Endringen fulgte opp innspill fra næringen, og bidrar til at flere kan få tilgang til gode fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger. Endringen var også en del av regjeringens pakke med strømtiltak overfor næringslivet, med bakgrunn i de ekstraordinært høye strømprisene i deler av Norge. Flere strømleverandører tilbyr fastprisavtaler under 70 øre/kWh med oppstart 1. mai.
Jeg vil understreke at dagens kontraktsunntak ikke er til hinder for at strømleverandørene kan tilby fastprisavtaler med ulike profiler for uttak av strøm, det vil si strømvolum som varierer i løpet av en tidsperiode. Eksempelvis kan en fastprisavtale med fast volum etter de gjeldende reglene innebære at sluttbruker kun får strøm levert til avtalt pris i tidsrommet kl. 08-16, mandag-fredag.
Høringsforslaget om fastprisunntaket, forut for budsjettbehandlingen, omfattet fastprisavtaler med fast volum, variabelt volum og en kombinasjon av fast og variabelt volum. Variabelt volum vil si at prisen er gitt, mens forbruket kan variere. For at avtaler med variabelt volum skal kunne inngå i kontraktsunntaket, ble det lagt til grunn at sluttbrukernes forbruk time for time kan rapporteres fra strømleverandør til kraftprodusent. Hvis kraftprodusentene ikke vet når de har levert strøm solgt videre til fastpris, vil det ikke være mulig å fastsette riktig grunnrenteinntekt.
Flere av høringsinstansene gikk mot departementets forslag på dette punktet. Det ble pekt på at det ville ta tid å etablere systemer for å registrere og lagre opplysninger om faktisk forbruk, og at det burde utformes enklere løsninger. Energi Norge med flere foreslo i høringsrunden at kontraktsunntaket bare skulle gjelde for kraft som leveres etter standard fastprisavtaler med fast volum, for eksempel per måned med lik fordeling per time. Det ble uttalt at dette ville gi strømkunder et prissignal som kan bidra til å styre forbruket.
På denne bakgrunnen foreslo departementet at fastprisavtalene kun skulle gjelde for levering av fast volum. Det gjorde det mulig å forenkle ordningen på flere punkter, herunder krav til rapportering, og å få ordningen på plass raskere.
Etter innføringen av kontraktsunntaket har regjeringen varslet at den ønsker å legge til rette for fastprisavtaler med variabelt forbruk. Departementet utreder nå innføring av fastprisavtaler med variabelt volum. Avtalene må ivareta kontrollhensyn og begrense muligheter for uønskede tilpasninger.
Arbeidet skjer i kontakt med næringen.
En slik utvidelse av kontraktsunntaket forutsetter forskriftsendring. Det tas sikte på at en forskriftsendring kan gjennomføres i løpet av 2023.